Meny

WWF-varsko om oljeboring i Arktis:

Nå åpnes nye blokker for oljeboring i Arktis

ANKLAGER: – Vi er redde for at regjeringen legger lokk på viktige miljøutredninger før den utlyser nye blokker for oljeboring i Barentshavet, sier WWFs Nils Harley Boisen (innfelt). Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix og privat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om kort tid vil regjeringen utlyse nye områder i Barentshavet og Norskehavet for oljeboring. – Vi er redd det skjer idet nye miljøutredninger blir lagt lokk på, advarer Nils Harley Boisen i WWF Norge.
Slik skjer utlysningen av olje-blokker:

Mot russergrensa: I 23. konsesjonsrunde foreslo Olje- og energidepartementet å utlyse totalt 61 blokker fordelt på 7 blokker i Norskehavet, 34 blokker i Barentshavet sørøst og 20 blokker i resten av Barentshavet sør. Områdene dekker blant annet grensormådene mot russisk farvann.

Fra forslag til vedtak: Departementet sendte 14. februar 2014 ut forslag til blokker som bør utlyses for olje- og gassvirksomhet på høring. Nå vil regjeringen avgjøre hvilke blokker som skal utlyses.

Se høringsuttalelsene

Utlysning nå: Olje- og energidepartementet vil før jul utlyse blokkene, med frist for oljeselskapene for å melde sin interesse i 2. halvår 2015. Deretter tildeles blokkene til selskapene.

Miljøorganisasjonene: En samlet miljøbevegelse vender tommelen ned for oljevirksomheten her. Les deres begrunnelse.

Miljødirektoratets ønske: Les Miljødirektoratets vurdering av blokkene

Regjeringen vil innen nyttår åpne nye blokker for oljeboring i nye områder i Barentshavet sørøst, øvrige område i Barentshavet sør og noe i Norskehavet.

Det bekrefter Olje- og energidepartementet (OED) overfor ABC Nyheter.

At regjeringen nå fatter sin beslutning om hvilke områder i Barentshavet som skal åpnes for boring i den såkalte 23. konsesjonsrunden, vekker alvorlig uro hos miljøorganisasjonen WWF Norge og den øvrige miljøbevegelsen i Norge.

– Da er løpet kjørt

– Vedtas oljeaktivitet i de sårbare områdene før vi får den mest oppdaterte kunnskapen om virkningen for iskant-områdene, er løpet kjørt.

Det sier WWFs Nils Harley Boisen til ABC Nyheter.

Ifølge Boisen vil den mest oppdaterte kunnskapen om oljevirksomhet i de svært miljøsårbare områdene i overgangen mellom isdekke og hav, foreligge i den varslede oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet.

Den har ennå ikke kommet. Forrige uke var Boisen engstelig for at avgjørelsen om hvilke blokker oljeselskapene vil få tilbudt, skulle bli fastlagt før den nye fagkunnskapen foreligger.

Dét gikk troll i ord:

27. november informerte klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) om at det slett ikke kommer noen oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.

Det avklarte hun som svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen (Ap).

Les også: Slipper oljeindustrien til i Barentshavet sørøst 

Uferdig fortsatt?

– Jeg er redd for at grunnen til at disse opplysningene blir bremset eller ekskludert, er at vesentlige opplysninger om iskanten ikke skal komme ut før de har utlyst de nye blokkene. Men vedtas det hvor oljeaktivitet skal slippes løs på forhånd, er løpet kjørt, mener han.

Ifølge WWF har faktagrunnlaget vært mer eller mindre klart siden i vår. Miljødirektoratet skriver at planen var å få ferdig Faglig forums utredninger til 15. april i år.

Klima- og miljødepartementet opplyser til ABC Nyheter at Faglig forum ennå ikke har oversendt de faglige utredningene.

Les også: – Russland må for all del ikke kastes ut av Arktisk Råd

Den første utsettelsen

Ifølge klima- og miljøminister Sundtoft skal de faglige utredningene som er laget til oppdateringen av Norskehav-planen, imidlertid offentliggjøres om ikke lang tid.

Men det skjer altså for sent til å påvirke en offentlig debatt om om hvilke blokker som skal legges ut for oljeboring

Boisen forteller at  WWF har fulgt oppdateringen av forvaltningsplanene hele tiden. Det skjer hvert femte år.

– Det har aldri vært forsinkelser. Men det blir det plutselig nå, da opplysningene bør ha stor relevans for hvilke blokker som blir lyst ut i Barentshavet, sier WWF-eksperten.

Les også: Kongerekene du spiser, kan true fuglelivet i Arktis

Tord Lien: – Ikke i iskanten

I Klima- og miljødepartementet får ABC Nyheter opplyst at det faglige grunnlaget for forvaltningplanen for Norskehavet i liten grad tar for seg forholdet til iskanten. For det finnes det ikke mye av i Norskehavet.

– Det øker min mistanke om at oljeinteressene i regjeringen har vunnet fram. Det er iskantområder også i tilknytning til de områdene som er foreslått åpnet for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen i Norskehavet. Et oljesøl fra et utslipp her vil kunne lett drive inn i iskanten også om den er noen kilometer unna, sier Boisen.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) forsikrer imidlertid at oljeboring ikke skal skje i nærheten av iskanten.

– Stortinget har vedtatt at alle områdene kan åpnes, men også at det ikke skal drives boring nærmere enn 50 kilometer unna iskanten. Det handler om å ivareta sikkerheten over alt på norsk sokkel, sa Lien til NRK Nordland 10. november.

Les også: Frp vil ha mer politisk makt i Arktisk Råd

– Borten Moe kuppet iskanten

– Blir ikke WWF da beroliget?

– Nei, slår Nils Harley Boisen fast.

Han forteller at definisjonen av avstanden til iskanten nærmest ved et kupp ble forandret av olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

– Grensa for hva som skal være uberørt, har blitt omdefinert til 50 km unna den til enhver tid synlige iskanten. Det er en omtolkning av det som har vært en definisjon til nå, sier Boisen.

Dette nye grepet kom i en tilleggsmelding som ble sendt til Stortinget med «feil i trykkeprosessen» som forklaring, en uke før Stortinget skulle behandle åpningen av Barentshavet sørøst for oljeboring.

Fram til det var iskantsonen fastlagt på et kart. Områdene ble definert som arealer med 30 prosents sannsynlighet for å treffe 15 prosents isdekke i april måned, basert på de siste ti år.

– Iskantsonen varierer fra år til år. Dessuten er 50 km midt oppi den viktige biologiske sonen og strider mot hensikten med vernet av iskantsonen, bemerker Boisen.

Derfor er iskanten viktig

– Hvorfor er iskanten  så viktig i spørsmålet om oljevirksomhet?

– Iskanten er så å si den biologiske motoren i Arktis. Når isen brytes opp og trekker seg tilbake, blir det en makeløs algeoppblomstring. Algene blir spist av små hoppekreps, som er hjørnesteinen for næringskjeden i Arktis. Denne krepsen er mest sårbar for oljeutslipp. Blir de rammet, får det enorme virkninger.

– Dessuten er iskanten et område som har veldig tette ansamlinger av dyr og fugler. Grønlandshvalen, isbjørnen, ismåken er blant de truede, framholder Boisen.



Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus