Meny

Store utfordringer for Norge i Myanmar

Kongeparet viser vei for Myanmars president Thein Sein under statsbesøket til Norge i 2013. Nå skal det norske kongeparet på returbesøk. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Neste uke fronter kongeparet norsk statsbesøk i Myanmar. Hensikten er å bygge relasjoner og styrke norske næringslivsinteresser i et land der demokratiseringsprosessen har bremset opp.
Myanmar:
  • Tidligere navn: Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
  • Hovedstad er Naypyidaw, største by er Yangon.
  • Anslagsvis 54,6 millioner innbyggere, mer enn ti ganger så mange som i Norge fordelt på et areal kun dobbelt så stort som Norge.
  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962. I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
  • Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • Observatører mener nå at reformprosessen langt på vei har stanset opp.
  • I november ble det kunngjort at det skal holdes valg sent i oktober eller tidlig i november i 2015.

 

 


 

Norsk næringsliv i Myanmar:

  • Norges oppfordring til bedrifter om ikke å investere i Myanmar, ble opphevet i januar 2012.
  • Jotun var kjapt ute og åpnet salgskontor i forbindelse med åpningen av Norges ambassadekontor i 2012. Jotun skal bygge malingfabrikk i Bago nord for Yangon, og arbeidet med fabrikken er påbegynt.
  • I 2013 ble Telenor tildelt en av to mobillisenser i landet og åpnet i 2014 mobilnett i de tre største byene.
  • I april 2014 ble Statoil tildelt leieareal utenfor kysten av Myanmar. Sammen med ConocoPhillips deler selskapet et leieareal på mer enn 9.000 kvadratkilometer som ligger 200 kilometer fra kysten, på om lag 2.000 meters dyp.
  • Eltek Power leverer energiløsninger, primært til basestasjoner for mobiltelefoner.
  • DNV-GL har blant annet et forsknings- og utviklingsprosjekt med landsbyelektrifisering og prosjekter innen elvetransport og sikkerhet i offshoreindustrien.
  • Jacobsen Elektro skal oppgradere 13 transformatorstasjoner i Yangon-området som vil bidra til å stabilisere og forbedre strømnettet i den gamle hovedstadsregionen
  • Nordic Technology Group Ltd leverer tjenester, utstyr og personell innen olje, gass, telekom, energi og logistikk i Myanmar.
  • WWL startet i Myanmar i august 2014 som det første selskapet som tilbyr biltrailere i landet.
  • Wilhelmsen Ships Service tilbyr tjenester for shipping innen naturressurs og offshoremarkedet.
  • Rolls-Royce Bergen Engines skal levere et gassdrevet kraftverk til Hlawga kraftverket i Yangon-området.
  • SN Power skal utvikle en eller flere vannkraftprosjekter i Middle Yeywa området langs Myitnge elven i Mandalay. Dette er en del av den norske energisatsingen i Myanmar.
  • Thome Group arbeider med rekruttering av sjøoffiserer til skip i regionen. Dette er et nytt segment for norsk næringsliv i Myanmar. Flere andre norske bedrifter vurderer å gå inn i samme segment.
  • Yara har siden 2012, foreløpig uten hell, forsøkt å komme inn i Myanmar for å selge gjødselløsninger for landbruket, primært til frukt-, grønnsaks- og gummiplantasjer.

 

(Kilde: Landsider.no og Innovasjon Norge)

 

 


 

 

Kong Harald og dronning Sonja blir verdens første monarker som gjennomfører et statsbesøk i Myanmar. Norge har fulgt demokratiseringsprosessen i landet tett. Nå er Telenor og Statoil blant de første store internasjonale selskapene som etablerer seg der, og flere vil følge om statsbesøket går etter planen. Daglig leder i Burmakomiteen, Audun Aagre, mener den norske dobbeltrollen som politisk- og næringslivsaktør kan bli problematisk:

– Norge har gått fra å støtte demokratibevegelsen til å bli det vestlige landet som har gått lengst i å støtte en regjering som ikke er demokratisk valgt. De tre siste årene har det blitt stadig vanskeligere å høre forskjell på retorikken fra den norske og burmesiske regjeringen. Det bør være et tankekors, sier han til NTB.

Aagre mener Norge i denne prosessen har støtt fra seg den demokratiske opposisjonen. Han mener dette ikke tjener norske interesser på lang sikt, ikke minst fordi opposisjonen er favoritter til å vinne valget.

Les også: Mæland: – Telenor tar korrupsjon på alvor

Langt igjen

Aagre understreker at han synes det er positivt at kongeparet reiser til Myanmar, og mener norsk næringsliv kan bidra på en god måte ved å sette en etisk standard. Han mener likevel det er helt nødvendig «å få av seg skylappene og innse noen realiteter om et av verdens mest korrupte land» før man etablerer seg:

– Ja, forhåndssensur av medier i Myanmar er lagt ned, men journalister overvåkes og fengsles fremdeles. Politiske fanger er sluppet fri, men politiske motrøster straffeforfølges ennå. Opposisjonen og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har fått plass i parlamentet, men den politiske opposisjonen har ingen reell beslutningsmakt. En udemokratisk grunnlov er fremdeles et alvorlig hinder for demokratisering og fred, og gjør det også umulig for Aung San Suu Kyi å bli president, sier Aagre.

Han har store forventninger til at utenriksminister Børge Brende (H) tar opp flere av disse punktene når han skal i politiske møter i forbindelse med ukas besøk. Som stortingspolitiker var Brende blant dem som tordnet mot norske investeringer i Myanmar mens landet ble styrt av militærjuntaen:

– Brende er med sin kunnskap og sitt Burma-engasjement i en enestående posisjon til å skape en mer balansert norsk politikk, sier Aagre.

Les også: – Økokrim må etterforske Telenor

Vil preke etikk

Axel Blom jobber for Innovasjon Norge i Myanmar og hjelper norske selskaper med generell rådgivning om det å drive forretningsvirksomhet i landet, myndighetskontakter, partnersøk og markedsundersøkelser. Som Aagre mener han norske bedrifter har mye å tilføre i Myanmar:

– Vi preker for dem at etiske standarder skal holdes, det er det verdisettet AS Norge skal ha med ut i verden. Jeg håper at vi setter et så godt eksempel at vi kan øke standarden i de landene vi er, sier Blom.

Les også: Telenor pålagt å gi fra seg VimpelCom-dokumenter

– Er det naivt å tro at det er mulig i et av verdens mest korrupte land og der for eksempel barnearbeid er akseptert?

– Ikke at alt som er gangbart i Norge fungerer her, det gjelder å forstå det lokale tenkesettet uten å la det gå på bekostning av egne etiske standarder. Det er en utfordring, erkjenner Blom.

I august oppdaget for eksempel Telenor arbeidere helt ned i 12-årsalderen på sine prosjekter, enda de har 15- og 18-årsgrense. Når enkelte av ungdommene er eneforsørgere for familien, kan det bli brutalt å si dem opp. I stedet valgte Telenor å gi noen av de eldste kontorarbeid i stedet.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus