Finansminister og partileder Siv Jensen talte til landsmøtet i oktober. Foto: NTB scanpix
En helt normal budsjettkrise
KrF og Venstre kan ha et velbegrunnet håp om å hente ut dobbelt så mye som de har klart til nå i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Rundt 6 milliarder kroner er omdisponert til nå, dersom lekkasjene fra årets budsjettforhandlinger stemmer.
Det er omtrent like mye penger som budsjettforlikene kostet sist Norge hadde mindretallsregjering, altså før Jens Stoltenbergs (Ap) ble statsminister i 2005.
Den gang var statsbudsjettet halvparten så stort som det er nå.
Enkel logikk tilsier dermed at det kan være mulig for Venstre og KrF å hente ut noe nær dobbelt så mye som det er forhandlet fram til nå.
Les alt om Statsbudsjettet her
Penger i potten
De 6 milliardene som så langt er flyttet rundt på, er omtrent like mye som Kjell Magne Bondevik (KrF) måtte gi i budsjettforhandlingene i årene 2002-2004, som altså er sist gang det var mindretallsregjering her i landet.
Ifølge NTBs arkiver flyttet Frp på 6,3 milliarder kroner i 2002 og 7 milliarder kroner i 2004. I året mellom der inngikk Bondeviks samarbeidsregjering med KrF, Senterpartiet og Høyre et historisk budsjettforlik over midten av norsk politikk. Avtalen med Arbeiderpartiet kom i stand etter å ha flyttet på 5 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatsbudsjettet anno 2015 er dobbelt så stort som den gang.
Bare tiden vil vise hvor mye som ligger i potten for Venstre og KrF.
Bakgrunn: Grande: Flere dager unna en løsning
Solberg-penger
Selv om budsjettforhandlingene nå er over en uke på overtid, vil det overraske dersom det skulle komme noen løsning med det aller første.
Snarere er det grunn til å tro at partene skal gjennom en ny runde med «krise» – før det hele løftes opp ytterligere ett nivå. All erfaring tilsier at det ligger penger og venter dersom statsminister Erna Solberg (H) personlig må kobles inn for å redde forhandlingene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn slik ekstra sving tjener dessuten alle partiene på. Først når alle muligheter er utprøvd, kan partilederne henvende seg til sine velgere og forklare nederlagene med «vi forsøkte alle muligheter».
Les også: Senterpartiet vil ta inn mer i formuesskatt
Artikkelen fortsetter under annonsenNormal krise
Krise og kaos er blant uttrykkene som til nå er blitt brukt for å beskrive budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Venstre og KrF.
Det er en overdrivelse.
Sammenlignet med hvordan livet har vært for tidligere mindretallsregjeringer i nyere tid, har årets budsjettforhandlinger så langt forløpt ganske pent og pyntelig.
En forklaring kan være at de fire er bundet sammen av samarbeidsavtalen, som ble skrevet etter den borgerlige valgseieren i fjor høst, og som blant annet forplikter de fire til å forsøke å danne flertall for statsbudsjettet.
Det blir enighet
Etter andre verdenskrig har ingen norsk regjering gått av som følge av at den ikke har klart å danne flertall for statsbudsjettet.
Norske regjeringer har enten gått av fordi de har tapt valg – eller på enkeltsaker som EU-spørsmålet, gasskraftrensing eller – tilbake i 1963 – som følge av å bli holdt ansvarlig for en gruveulykke på Svalbard.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet nærmeste vi kommer en slags budsjettsak, var da Kåre Willochs samlingsregjering ble kastet av Fremskrittspartiet i 1986. Fallende oljepris tvang fram en økonomisk krisepakke der ett av tiltakene var økt bensinavgift. Det ville Frp ikke være med på.
Men statsbudsjettet har altså ikke ført til noen regjerings avgang i nyere tid. Erna Solberg ønsker å skrive historie, men ikke på den måten.
