Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Responsen var massiv da den nye islandske regjeringen lovte redusert gjeld etter bankkrisen i 2008-09.
Denne uken, mandag 1. september, gikk søknadsfristen ut, og da hadde det kommet inn hele 69.000 søknader som berørte 105.000 enkeltpersoner.
Island har om lag 325.000 innbyggere, så nesten hver tredje islending har benyttet seg av tilbudet om å få lettet på de økonomiske byrdene etter rekordinflasjonen som følgte etter bankkrisen.
I denne perioden ble mange islendinger anbefalt å ha lån i utenlandsk valuta, men det ble en stor belastning når verdien av den islandske valutaen falt meget raskt.
Striden om ansvaret for bankenes kollaps har pågått i mange år.
Først i januar i fjor vant Island i EFTA-domstolen og islandske skattebetalere slapp da å dekke 30 milliarder kroner i tap etter at den private banken Icesave gikk konkurs.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIslendinger bosatt i 61 land har søkt.
Av de som i dag bor utenlands, kom det inn 2300 søknader. 1100 av dem kom fra folk som i dag bor i Norge, melder den islandske nyhetsformidleren RUV.
Etter planen skal låneverdier på om lag 4 milliarder nedskrives i tiden frem til 2017, og pengene skal hentes fra blant annet økt skatt på banker og finansinstitusjoner.
Les også: Ønsker Island som Norges tyvende fylke
De husholdninger som ikke får nedskrevet gjeld, kan derimot redusere sin egen skatt med inntil 170.000 norske kroner.
Å redusere boliggjelden var det store valgløftet fra landets nye statsminister, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, skriver Iceland review.
