ESA-krav om norsk studiestøtte til EØS-ungdom i utlandet:

Regjeringen letter utlendingers tilgang til norsk studiestøtte

Gir ESA rett: – Vi må endre kravet til botid i Norge, kunnskap til norsk språk, sier Bjørn Haugstad om nye lettelser for utenlandske EØS-borgere til å få norsk studiestøtte uten å ha satt sine bein i landet. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)
Gir ESA rett: – Vi må endre kravet til botid i Norge, kunnskap til norsk språk, sier Bjørn Haugstad om nye lettelser for utenlandske EØS-borgere til å få norsk studiestøtte uten å ha satt sine bein i landet. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

– Vi er enige med ESA om at reglene må endres: Vi kan ikke stille de samme kravene som i dag om botid i Norge eller norskkunnskaper for å gi utenlandske søkere i utlandet studiestøtte fra Lånekassa, slår statssekretær Bjørn Haugstad (H) fast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nyheten om at EFTAs overvåkingsorgan ESA krever norsk studiestøtte på linje med norsk ungdom, til alle ungdommer i EU som har en forelder på jobb i Norge, fører til uro for norsk studiestøtte.

– Det kan tvinge frem ødeleggelse av støtteordningen for norsk ungdom, og truer dermed velferdsstaten, sa Senterpartiets 2. nestleder Anne Beathe Tvinnereim tidligere i dag.

Men nå slår statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet fast at regjeringen akter å følge de viktigste kravene til regelendringer som ESA har forlangt.

– Forslagene til nye regler for utlendingers tilgang til norsk studiestøtte i utlandet blir lagt frem sammen med statsbudsjettet, sier statssekretæren til ABC Nyheter.

Han får støtte fra Arbeiderpartiets utdanninspolitiker på Stortinget, Marianne Aasen:

– Vi er i en situasjon der vi må akseptere den type rettigheter for europeiske borgere, på samme vis som vi har rettigheter som EØS-borgere. Dette med rettigheter er jo engang det som er EUs indre marked. Det er å gi og ta, sier Aasen til ABC Nyheter.

Bakgrunn: – Skrekkelig sak truer norsk studiestøtte

– Vi er enige med ESA om å endre

Men han kan allerede nå varsle viktige viktige endringer regjeringen ønsker å innføre.

– Vi er ikke uenige med ESA om at vi må endre vårt regelverk. Rettsutviklingen som har vært i EU, tilsier at vi må justere reglene, sier Haugstad.

– Det betyr i praksis at to av de kravene vi har benyttet oss av, kravet om botid og kompetanse i norsk språk, er for absolutte. Noen som med rimelighet kan hevde å ha tilstrekkelig tilknytning til landet for å få norsk studiestøtte, utelukkes, sier statssekretæren.

– Vi må endre regler og praksis så de inkluderes, legger han til.

ESA forlanger også at et annet krav i det gjeldende regelverket må fjernes, fordi det diskriminerer utlendinger. Utdanningen må ha relevans for arbeidsforholdet til Norge for å utløse norsk studiestøtte til utenlandske søkere.

– Vil det kravet overleve?

– Det vet jeg ikke. Vi mener reglene har tjent oss vel. Utgangspunktet er å få til minst mulige endringer.

– Samtidig er vi selvfølgelig opptatt av ikke å åpne reglene sånn at personer som ikke har en sterk tilknytning, likevel vil få støtte, presiserer Haugstad.

Les også: Rekordlav rente i Lånekassen

– Må ha mer enn en forelder i Norge

– Det å få til dette uten å lage et detaljert og ugjennomtrengelig regelverk, er det vi jobber med, sier Haugstad.

– ESA mener at det å ha en forelder som jobber i Norge, er tilstrekkelig tilknytning for enhver ungdom i alle EU-land, til å få norske stipender og lån til studier i hvilket som helst land. Hva sier du til det?

– Det å ha en arbeidende forelder i Norge, men selv bor i det andre landet og ikke har en annen tilknytning, er vi ikke uten videre enig i, svarer Haugstad.

– Norsk utdanningsstøtte har som formål å skaffe norsk arbeidsliv kompetanse. Det må være en sannsynlighet for at vedkommende slår seg ned i Norge og i det norske arbeidsmarkedet, forklarer han.

Utelukker ikke økonomisk press

– Hvordan skal Lånekassen kunne skjelne mellom Manuel og Felipe om hvem av dem som er troende til å reise til Norge, når de aldri har vært her og ikke kan språket?

– Det vil henge på hva slags regler vi klarer å utvikle, svarer Haugstad.

– Kan de økonomiske rammene for Lånekassen bli sprengt av at man åpner opp mer for utlendinger som vil ha norsk studiestøtte?

– Det er mulig å se for seg et sånt scenario. Det er en relevant problemstilling, men jeg tror så langt ikke at det kommer til å bli et stort problem, sier Bjørn Haugstad, og understreker «så langt».

– Vi er ikke naive, sier statsskretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Arbeiderpartiet: – Må akseptere det

– Vi har jo kontantstøtte og andre velferdsordninger som er en viktig del av velferdsstaten Norge, og som vi gjør tilgjengelig for folk som jobber i Norge, etter vedtak i ESA, sier Arbeiderpartiets Marianne Aasen.

– Vi er i en situasjon der vi må akseptere den type rettigheter for europeiske borgere, på samme vis som vi har rettigheter som EØS-borgere. Det som er krevende, er håndhevinga og å unngå juks. Noe av utfordringene blir kontrollmekanismene, at det blir krevende for Lånekassen å håndheve, sier Aasen.

– Det er vanskelig å si hvor stort omfanget blir. Viser det seg at det blir store utgifter, må vi ta det da. Men studiestønader varer jo ikke mange år, sier Marianne Aasen.

Ingressen er oppdatert etter presisering fra Kunnskapsdepartementet: Statssekretæren sier Norge ikke kan stille samme krav til botid og språkkunnskaper som nå, men vil vurdere om Norge kan beholde noe av det i mindre utstrekning.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus