Meny

Lønnsoppgjøret: Full skjæring i offentlig sektor

Lønnsoppgjøret: Full skjæring i offentlig sektor
Lønnsoppgjøret: Full skjæring i offentlig sektor

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forhandlerne for de ansatte i offentlig sektor har forlatt bordet og sendt hele lønnsoppgjøret til Riksmekleren. Dermed er vi ett skritt nærmere storstreik i stat og kommune.

På løpende bånd onsdag ettermiddag forlot fagforeningene til ansatte i statlig og kommunal sektor forhandlingsbordet med beskjed om at det var klin umulig å bli enig med motparten. Tonen var usedvanlig krass, spesielt i staten, der motparten ble beskyldt for ikke å være interessert i å forhandle i det hele tatt.

– Staten kom oss ikke i møte på noen områder. Det var ingenting annet å gjøre enn å kaste kortene, sier leder Tone Rønoldtangen i LO Stat.

Oppgjørene går dermed til mekling, med endelig frist midnatt natt til 26. mai. Blir det heller ikke da enighet, er det duket for en streik som på det meste vil kunne omfatte flere hundre tusen arbeidstakere.

Oslo kommune er eget forhandlingsområde. Kort tid etter bruddet i kommune og stat var bekreftet, kom meldingen om at arbeidstakerne også her bryter.

Les også: Brudd i kommune-forhandlingene

Ville sprenge frontfaget

Arbeidsgiverne har verken innfridd økonomiske krav eller gått inn for endringer i hvor mye som skal overlates til den enkelte arbeidsplass å fordele. Partene har heller ikke kommet nærmere enighet i striden om lærernes arbeidstid.

Samtlige forbund i offentlig sektor har fremmet krav om en lønnsvekst tilsvarende den rammen frontfaget satte, tilsvarende 3,3 prosent. Men i tillegg har de påpekt et etterslep fra fjorårets oppgjør, og krevd dette kompensert i år.

Prinsippet om lønnsjustering er blitt kontant avvist fra arbeidsgiversiden. Statens personaldirektør Merethe Foss avviser dessuten at offentlig ansatte har noe lønnsetterslep å snakke om – hvis man ser på utviklingen i et tiårsperspektiv.

– De krav som nå ble fremmet av de statsansattes organisasjoner lå langt utenfor rammene av frontfaget. Ansatte i staten bør få en rimelig lønnsutvikling, men staten kan ikke være lønnsledende, sier Foss.

Frontfagsmodellen innebærer at forbundene til ansatte i industrien og NHO-forbundet Norsk Industri forhandler først og setter rammen for hvor stor lønnsøkning konkurranseutsatt næring tåler. Rammen danner en norm for de mange andre oppgjørene i løpet av våren.

Fikk aldri tilbud

– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville øke lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og oppfattes ikke som noe annet enn en søknad om brudd, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio Stat.

Lønnskravene ble først overlevert tirsdag, halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut. Akademikerne framhever at staten ikke engang kom med et økonomisk tilbud, slik som lovet.

Forhandlingsleder Rikke Ringsrød framhever at det partssammensatte Holden III-utvalget går god for frontfagsmodellen, så lenge partene tar ansvar.

– I Holden III-utvalget var partene enige om at det var viktig å ta ansvar og forhandle seg fram til løsninger uten mekling. Ved første anledning bryter staten denne enigheten. Det er alvorlig, sier hun.

I alle tre områder starter meklingen 5. mai og pågår i tre uker. Bruddet i forhandlingene onsdag er sånn sett relativt udramatisk. Streikefaren blir overhengende når den frivillige meklingen er avsluttet og den påfølgende tvungne meklingen går mot slutten.

Først ved eventuelt brudd her, er streiken en realitet.
Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus