Snart får vi helt ny angrerettlov

DinSide har i mange år fortalt hvordan angrerettloven i praksis gir alle nettbutikk-kunder «åpne kjøp».

Loven gir deg muligheten til å bestille, motta, åpne og prøve et produkt, for så å sende det tilbake og få pengene tilbake.

Men går alt etter planen, får Norge innen 13. juni en ny angrerettlov.

Forslaget er ferdig skrevet, og blir trolig godkjent i stortinget innen fristen.

Det meste er ganske likt, som at angrefristen fortsatt er 14 dager etter å ha mottatt varen, og kun gjelder fjernsalg, for eksempel nettsalg. Men mye er også nytt.

Og spørsmålet er om den nye loven er godt eller dårlig nytt for deg som kunde.

Les også: Angrerett på intimprodukter

Positivt:

Samme angrerett i Europa

En ny utgave av «lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler», kort kalt angrerettloven, kommer som et ledd i innføringen av EUs nye forbrukerrettighetsdirektiv.

Da dette er et «totalharmonisert» direktiv, må alle EU- og EØS-land tilpasse sine egne lover for å oppfylle direktivets krav.

Med andre ord: Angreretten skal i teorien bli lik i de aller fleste europeiske land, og dermed spiller det ingen rolle om du kjøper produktet fra Norge eller England.

Tidligere har hvert land hatt sine egne regler.

Positivt:

Mer informasjon

ENDRES: Her står det "Fullfør", og trykker du på den, er bestillingen gjort. Nå må disse knappene gjøre det tydelig at et trykk betyr at du plikter å betale. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE).

Også dagens lov krever at kunden blir informert om angreretten, men den nye loven går langt utover bare ren angrerett-informasjon. Nettbutikkene skal blant annet opplyse om:

• Varens viktigste egenskaper, inkludert eventuell kopibeskyttelse på digitalt innhold.
• Hvordan reklamasjoner håndteres, og vilkår for eventuelle garantier.
• At kunden må stå for fraktkostnader ved angring, og hvorvidt angreretten gjelder for det som kjøpes.
• Knappen for å bestille varen skal inneholde «bestilling med forpliktelse til å betale» eller liknende tekst, blant annet for å unngå at folk tror de inngår gratis avtaler.

Oppfyller ikke selgeren kravene, kan angrefristen bli utvidet inntil ett år.

Potensielt negativt:

Usikker prøverett

Den gamle angrerettloven lot deg prøve produktet før du eventuelt angret; en slags «prøverett».

Med den nye loven blir dette mer komplisert, selv om loven fortsatt ikke hindrer deg fra å åpne produkter du vil angre på.

Les også: Angrerett er prøverett

«Den næringsdrivende kan kreve at forbrukeren erstatter verdireduksjon som følge av forbrukerens håndtering av varene, som ikke er nødvendig for å fastslå varenes art, egenskaper og funksjon», forteller den nye angrerettloven.

- Dette kan bli selve akilleshælen i den nye angrerettloven, sier Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet til DinSide. Konsekvensen av bestemmelsen kan nemlig tolkes i flere retninger, for eksempel:

• Butikken kan hevde du ikke hadde trengt å åpne/teste/bruke produktet, og dermed kreve det de ser på som verditapet dekket. I praksis kan du da miste prøveretten, alt etter som hva butikken anslår verditapet til.
• Butikken kan med den nye loven «delvis innfri» angreretten ved å be om deler av kjøpsummen erstattet etter tyngre bruk, noe som kan utvide prøveretten. I dag kan butikker bare tilbakebetale hele eller ingenting av kjøpsummen.

Negativt:

Ingen angrerett på intimprodukter

Mange ble overrasket da DinSide nylig fortalte at angreretten også gjelder intimprodukter du har testet. For eksempel ting du sutter eller svetter på – til og med undertøy.

Dette er en rett du mister med den nye angrerettloven.

SPENT: Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet skal lage en norsk veileder til den nye loven, men må først vente på veilederen fra EU-hold. Der vil mange spørsmål besvares. (Foto: CF-WESENBERG/FORBRUKERRÅDET).

Loven gjør nemlig et unntak for «forseglede varer som av hensyn til helsevern eller hygiene ikke er egnet for retur, og der forseglingen er blitt brutt etter levering».

Du kan altså angre på et intimprodukt, men ikke om forseglingen er brutt. Potensielt kan du derfor ikke engang kjenne på stoffet på en truse uten å miste angreretten. Hva slags produkter som faller innunder dette unntaket, kan bli et tolkningsspørsmål før rettspraksis kommer på plass.

Mye usikkerhet

- Foreløpig er det vanskelig å si om den nye angrerettloven åpner for en tilsvarende prøverett som vi har i dag, sier Faye-Lund, som understreker at man uansett skal ha samme rett til å undersøke produktet som man hadde hatt i en fysisk butikk. Og prøveretten er bare ett eksempel på at loven foreløpig er åpen for tolkninger.

Kommisjonens veiledning til direktivet, som vil inneholde praktiske eksempler, er nemlig ikke klar ennå.

Inntil det skjer, kan heller ikke Faye-Lund i samarbeid med Forbrukerombudet fullføre sin norske veileder.

Og så må rettspraksis på plass. Dette bestemmes blant annet av Forbrukertvistutvalgets avgjørelser.