Knusende dom over norsk hvitvaskings-bekjempelse

Verken skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt eller politi makter å identifisere og etterforske hvitvasking, kommer det frem i en ny rapport. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Verken skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt eller politi makter å identifisere og etterforske hvitvasking, kommer det frem i en ny rapport. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk politi og påtalemakt konsentrerer seg om småtyvenes marked og narkotikakriminalitet i sin jakt på hvitvaskingsforbrytelser. Økonomisk kriminalitet slipper helt unna.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvitvasking:
  • Økokrim definerer hvitvasking på følgende måte: «Hvitvasking handler om å kamuflere utbytte fra straffbare handlinger, men for at det skal være mulig å nyte fordelene av midlene må de først integreres i den legale økonomien. Det er derfor viktig for den kriminelle å finne en måte å kontrollere utbyttet på uten å tiltrekke seg oppmerksomhet».
  • Hvitvasking er strafferettslig regulert i straffelovens paragraf 317 som også omhandler heleri.
  • I 2003 kom hvitvaskingsloven som pålegger finansinstitusjoner og andre en rapporteringsplikt om mistenkelige transaksjoner.
  • Den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har analysert 1.247 saker som i 2012 ble etterforsket ved Oslo politidistrikt etter heleri- og hvitvaskingsparagrafen i straffeloven.
  • Magnusson finner svært få tilfeller av hvitvasking og stiller kritiske spørsmål til om politi, påtalemakt eller skattevesen makter å identifisere hvitvasking.

Det går frem av en rapport som den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har laget på oppdrag av Politidirektoratet. Her har han analysert alle sakene i Oslo politidistrikt som ble avsluttet i 2012 der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var del av sakskomplekset. Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon:

– Resultatet av undersøkelsen tyder på at skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt og politi ikke makter å identifisere og etterforske hvitvasking. Tingretten ser heller ikke ut til å ha en ambisjon om å løfte frem hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt, skriver den internasjonalt anerkjente eksperten på hvitvasking.

Få saker

Norge utmerker seg internasjonalt med få hvitvaskingssaker, og Magnussons oppdrag var blant annet å se nærmere på om dette kan skyldes feilregistreringer i statistikken. I et materiale som omfatter 1.247 saker, er det under tre prosent – eller 34 saker – som omhandler hvitvasking. Oslo-politiet står for en tredel av de samlede heleri- og hvitvaskingssakene i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: To menn dømt til åtte måneder hver for Unibuss-korrupsjon

Ingen konkurssaker

Rapporten identifiserer feilføring i statistikken som går begge veier – både helerisaker som burde vært klassifisert som hvitvasking og hvitvasking som burde vært heleri.

Viktigere enn hva som finnes i statistikken, er det Magnusson ikke finner. De få hvitvaskingssakene som etterforskes, er grovt sett knyttet til narkotikakriminalitet – ikke den økonomiske organiserte kriminaliteten og vinningslovbruddene lovverket først og fremst er myntet på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo politidistrikt avsluttet i 2012 bare en anmeldelse som angikk økonomisk kriminalitet. Denne saken ble henlagt. Magnusson finner heller ikke spor av hvitvasking knyttet til brudd på skatteloven eller konkurser.

– Dette er oppsiktsvekkende, heter det i rapporten som peker på at straffereglene som gjelder hvitvasking, først og fremst skal motvirke økonomisk og organisert kriminalitet og andre grove vinningsforbrytelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Vi skjuler mer enn Sverige og Danmark

Få saker

Hoveddelen av sakene befinner seg i det Magnusson karakteriserer som «småtyvenes og misbrukernes marked». Politiet har ikke maktet å avdekke hvitvasking i forbindelse med alkohol- og sigarettsmugling. I narkotikasakene finnes det et fåtall hvitvaskingssaker, men de fleste dømmes for tradisjonelt heleri.

Ikke fornøyd

– Vi er ikke fornøyd med de konklusjonene rapporten trekker om den manglende innsats på hvitvaskingsområdet. Det er oppsiktsvekkende at han ikke finner hvitvasking på økonomisk kriminalitet i materialet han har gått gjennom, sier politiinspektør Torgeir Magnussen i Politidirektoratet til NTB.

Les også: Norsk politi bidro i enorm hvitvaskingssak

Vil se på Økokrim

Rapporten omfatter en tredel av den strafferettslige oppfølgingen av heleri og hvitvasking i Norge, men ikke sakene som Økokrim har etterforsket. Ifølge Magnussen vil politidirektoratet be Politihøgskolen gå inn og gjøre tilsvarende undersøkelser hos Økokrim.

– Det er all mulig grunn til å gå videre med undersøkelsene. Undersøkelsen fra Magnusson er ikke fullt ut representativ. Men det er all mulig grunn til å gå videre og få bekreftet om det også er så få økonomiske straffesaker i det totale materialet, sier Magnussen til NTB.