"Fakturaene" du ikke bør betale

Hovedregelen er at man bør betale regningene sine i tide for å unngå purringer og ekstra gebyrer, ikke minst er dette viktig ved betaling av regninger fra staten. Men ikke alt det som dumper ned i postkassa og ser ut som regninger, er reelle betalingskrav. Det som fremstår som en faktura, kan nemlig være snakk om et tilbud om en tjeneste eller betaling for en tjeneste du aldri har bestilt.

Vil skape oppmerksomhet

DinSide fikk denne uken tips fra et advokatfirma, som har fått tilsendt et tilbud om annonsering på DinOpplysning.no, som vi skrev om sist i 2012. Det spesielle med tilbudet er at det er utformet som en faktura, pålydende den nette sum av 4950 kroner for tjenesten. I feltet hvor det normalt står en betalingsfrist på fakturaen, er det her oppført en registreringsfrist.

Hva er så årsaken til at Dinopplysning.no sender ut tilbud som minner om et betalingskrav?

Thomas Hellenes, daglig leder i Dinopplysning.no, sier til DinSide at målet er å skape oppmerksomhet rundt kampanjene til selskapet.

- Av erfaring vet vi at norske bedriftsledere er lei av pågående telefonselgere som forstyrrer og irriterer i en allerede hektisk hverdag. Av den grunn driver vi ikke med aktivt telefonsalg. At tilbudet sendes ut på en giroblankett er for å skape ekstra oppmerksomhet om våre kampanjer, sier Hellenes.

- Kan ikke et slikt utseende på tilbudet føre til at folk forveksler tilbudet med et betalingskrav?

- Vi har opplevet at det har hendt noen ganger, sier Hellenes. De har likevel ikke vurdert å forandre utseendet på tilbudet. - Nei, det har vi ikke. Vi opplever at det kun er snakk om noen få tilfeller der folk misforstår dette. Det står jo tross alt skrevet med store bokstaver (i tillegg to steder på tilbudet), at det her kun dreier seg om et tilbud, sier Hellenes.

Innenfor markedsføringsloven?

Hva synes så Forbrukerombudet, som forvalter markedsføringsloven, om denne typen tilbud som det Dinopplysning.no sender til norske bedrifter? Fagleder Sverre McSeveny-Åril sier til DinSide at de ofte blir kontaktet av næringsdrivende som har fått fakturaer for tjenester de hevder å ikke ha bestilt, men at de ikke fører tilsyn med forhold som gjelder næringsdrivende.

Om denne typen markedsføring er tillatt, kan de dermed bare vurdere på generelt grunnlag.

- På generelt grunnlag vil nok en praksis med å send ut fakturaer for tjenester som ikke er bestilt kunne reise spørsmål etter markedsføringslovens kapittel 6 om beskyttelse av næringsdrivendes interesser, sier McSeveny-Åril.

I kapittel 6 står det blant annet at det i næringsvirksomhet "ikke må foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom". I samme kapittel sier loven videre at det "i næringsvirksomhet er forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser."

Ikke betal kravet

Som selvstendig næringsdrivende kan du oppleve å få tilsendt tilbud eller krav fra flere aktører, deriblant selskapet Norsk Internett Register. DinSide har tidligere omtalt deres noe tvilsomme fremgangsmåte, hvor du kan ende opp med å betale rundt 7.000 kroner for en oppføring i deres register om du ikke holder tunga rett i munnen.

I tillegg har norske forbrukere opplevd å få tilsendt regninger for chatte- og pornotjenester de ikke har benyttet seg av . Er du i tvil om du har fått et krav som er reelt, kan du sjekke Varslingslisten.no, som beskriver de vanligste fremgangsmåtene til denne typen aktører. Dessuten bør du, naturlig nok, unngå å betale krav du mener du ikke har inngått noen avtale om.

- La være å betale regning og protester skriftlig på kravet for å unngå at det blir sendt til inkasso. Får man likevel krav om inkasso er det viktig å ta kontakt med det aktuelle inkassoselskapet og gjøre dem oppmerksomme på at kravet er omtvistet, sier Sverre McSeveny-åril i Forbrukerombudet.

Hva så med næringsdrivende som ved en feiltakelse betaler Dinopplysning.no for annonsering fordi de tror det er snakk om et betalingskrav, kan de få pengene tilbake? - Vi har ved flere anledninger tilbakebetalt selskaper som du her beskriver, lyder svaret fra Thomas Hellenes i Dinopplysning.no.