Grønt og godt nyttår!
Tipsene som får lommeboka og miljøet til å juble.
I 2013 var kjøpestopp en trend som mange kastet seg på. To av DinSides journalister har også gjennomført kjøpestopp i 2013. Denne journalisten har spart om lag 50.000 kroner på det (planlagte prosjekter og innkjøp til huset ble også satt på vent).
Om alle skulle slutte å handle ville selvfølgelig konsekvensene for næringslivet blitt katastrofale. Pengene forbrukere og bedrifter bruker hos andre, er med å holde hjulene i gang.
Men hvordan vi bruker penger og hvilke leverandører vi velger kan ha stor innvirkning på lommeboka, miljøet og egen helse.
DinSide gir deg tipsene til et mer bevisst forbruk i 2014.
Gratis å bruke kroppen
Arild Hermstad er leder for Framtiden i våre hender. Selv har han et nyttårsforsett om å komme seg tidligere hjem fra jobben. Men han har gode råd til deg som ikke har vært like flink til å tenke på miljøet i det daglige.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGjør mer av dette:
- Gi vekk tjenester og kortreiste opplevelser, og bruk mer tid og penger på dette.
- Lær deg nye kjøttfrie middagsoppskrifter, og bruk dem oftere. Sjekk ut oppskriftsarkivet til Framtiden i våre hender.
- Ha konkurranse med naboene om å kutte strømforbruket, eller om å sykle flest dager til jobben.
Gjør mindre av dette:
- Hopp over tre for to-tilbudene. Som regel trenger du bare en, hvorfor skal butikken da prakke på deg tre?
- Ikke hør på dem som sier at du må jobbe mer, for å tjene mer, for å forbruke mer. De tar feil.
- Kjøp færre, men dyrere og finere klær. Da bidrar du til at de som syr klærne kan få en mer anstendig lønn.
Les også: Derfor er tre for to en dårlig deal
Mer økologi, mindre kjemikalier
Stina Billinger er sjef for bærekraft i Storebrand. Hun minner om at det er mye makt i sparepengene dine, og synes at du bør velge et fond som setter fokus på bærekraftig utvikling. Det finnes en rekke grønne fond i markedet, og de fleste har dessuten levert god avkastning til kundene.
Gjør mer av dette:
- Bytt til økologiske varer, da særlig kjøtt, frukt og grønt, meieri og bomull.
- Still krav til hvordan sparepengene dine forvaltes.
- Tenk deg om før du handler noe billig på impuls. Spør deg selv - hvordan kan denne være så billig? La vær å kjøpe om du får en dårlig magefølelse.
Billinger påpeker dessuten at pris i de fleste tilfeller henger sammen med kvalitet og produsentenes ansvar i både sosial og miljømessig forstand. Husk også at stadige impulskjøp kan føre deg ut i et økonomisk uføre, og på ingen måte bidrar til å fylle sparekontoen i 2014.
Les også: Disse norske butikkene får stryk
Gjør mindre av dette:
- Spis mindre kjøtt.
- Unngå plastleker til barna, særlig mykplast. Barnerommet er det farligste rommet hjemme hos folk, med tanke på farlige kjemikalier. Barn er sensitive, la barna leke med giftfrie treleker.
- Vask klærne på lavere temperatur (30-40 grader) og unngå skyllemiddel. Bruk et miljømerket vaskemiddel. Bedre for klærne, for deg og miljøet.
App avslører: Inneholder sminken din hormonforstyrrende stoffer?
Spis opp maten din
Til slutt byr vi på klima- og miljøministerens beste tips for 2014. Tine Sundtoft er opptatt av bevissthet når du er i butikken, og tenke gjennom når du kan unngå butikken.
Gjør mer av dette:
- Kjøpe svane- og miljømerkede produkter, og etterspørre hva produktene faktisk inneholder når du er i butikken.
- Kjøp kvalitetsvarer.
- Kjøp brukt og bytt med venner, eksempelvis klær og sportsutstyr til seg selv og barna.
- Velg miljøvennlige fremkomstmidler. Reis mer kollektivt, benytt bilpool, velg el-bil eller bil med fornybart drivstoff, sykle og gå.
- Sørg for å fyre riktig i rentbrennende ovner.
Bytteordning i praksis: Slik får du ny garderobe gratis
Gjør mindre av dette:
- Reduser forbruket og kjøp færre produkter.
- Kast mindre mat. Kjøp mindre porsjoner og pakninger og unngå tre for to-tilbud. Bruk rester til nye retter. Smak på maten istedenfor å vurdere blindt ut fra datoen.
- Bruke mindre kjemikalier ved vasking.
Får du til å redusere matsvinnet ditt, kan du faktisk kutte matbudsjettet ditt med 10.000 kroner . Det er nordmenns datoskrekk som får hovedskylden til at vi kaster 300.000 tonn brukbar mat hvert år.