Meny

- De siste årene kunne vi helt klart startet en kjøpefest

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener nordmenn flest er veldig fornuftige når det gjelder bruk av penger. Foto: DNB

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og fremover kommer vi til å få mer å rutte med, viser ferske prognoser. Likevel blir det ingen kjøpefest, tror forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Selv om utsiktene i norsk økonomi ikke er like lyse som tidligere, vil norske forbrukere oppleve at lommeboken også blir tykkere i årene som kommer, viser ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Byrået venter at husholdningenes disponible realinntekt, som er disponibel inntekt fratrukket prisstigningen, på vel 2,5 prosent neste år, økende til 3,5 prosent i 2015 og opp mot 4 prosent i 2016, ifølge prognoserapporten «Økonomiske analyser», som byrået la frem fredag

Husholdningenes disponible realinntekter økte med 3,2 prosent i 2012 etter en vekst på hele 4,5 prosent året før. Driverne bak veksten er lønnsinntekter sammen med offentlige stønader, så vel som skattelette.

«Etter hvert vil dessuten noe lavere inflasjon trekke veksten i disponible realinntekter opp», skriver SSB i rapporten.

Årslønnen er ventet å vokse med 3,6 prosent i 2014. 0,3 prosentpoeng lavere vekst enn i inneværende år. Videre understreker byrået at de forventer at fallet i boligprisutviklingen vil dempe veksten i boligformuen til husholdningene.

- Kunne startet en kjøpefest

Til tross for tykkere lommebok vil ikke nødvendigvis nordmenn bruke mer penger de kommende årene, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Hun tror forbruket fortsatt vil være basert på de generelle tendensene i norsk økonomi.

- Hvis vi ser på lønnsutviklingen og realinntekten de siste årene kunne vi helt klart startet en kjøpefest, men det har vi da ikke gjort, sier Sandmæl.

Hun tror derfor at forbruket blant nordmenn kommer til å være forsiktig også neste år.

- Nordmenn flest er veldig fornuftige når det gjelder bruk av penger, og jeg tror ikke at økt inntekt og mer å rutte med vil påvirke forbruket noe særlig. Det norske forbruket er også veldig mediadrevet, så hvor mye penger vi bruker kommer til å være knyttet sammen med hva som er på forsidene, sier forbrukerøkonomen.

Hun vil ikke spekulere i hvordan makrobildet vil de ut neste år, men understreker at hun tror på fortsatt lav rente.

Sparefeber

Ifølge rapporten fra SSB vil nordmenns sparerate øke til ni prosent i 2014. Byrået forventer at nordmenn vil fortsette å ha høy sparing frem til 2016. Årsaken til spareiveren blant nordmenn må sees i sammenheng med den betydelige svakere boligprisutviklingen mener byrået.

«Vi venter således at forsiktighetsmotivert sparing, som bidro til å forklare den økte spareraten i kjølvannet av finanskrisen, fortsatt vil gjøre seg gjeldene i lavkonjekturen frem til 2016. En klar normalisering av spareadferden, slik vi la til grunn sist, lar derfor vente på seg», skriver SSB.

Sandmæl er enig og mener nordmenn flest bør prioritere sparing og nedbetaling av gjeld i årene fremover.

- Vi har klart å bygge oss opp ganske høy gjeld de siste årene, så jeg tror det kan være lurt å prioritere nedbetaling av boliglån nå som renten fortsatt er lav, sier hun.

Les også:

Forbrukertilliten falt for tredje måned på rad

Derfor er boligprisfall bra for nordmenns lommebok akkurat nå

SSB: Boligprisene skal ned til neste år

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus