Unngå smell i januar - sjekk nettbanken nå

Julehandelen er i gang for fullt. Selv om nordmenn flest ønsker seg «ingenting» til jul, betyr det ikke at vi dropper innkjøpene.

– Desember er høysesong for bruk av kredittkort. Resultatet er at mange drar med seg juleforbruket over i det nye året, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide.

Før du kaster deg ut i den store julegavehandelen, er det lurt å ta en gjennomgang av hvor mye du egentlig har å bruke på gaver og andre innkjøp i desember.

For selv om lønningene gjerne kommer tett, og det er halvt skattetrekk i desember, så lar ikke regningene vente på seg i januar.

Jul på kreditt? Dette lånet blir dobbelt så dyrt

Sjekk nettbanken nå

Ifølge DNBs juleundersøkelse svarer nærmere to av fem at de ender opp med å kjøpe dyrere gaver enn de hadde tenkt i utgangspunktet.

Det lønner seg derfor, bokstavelig talt, å starte planleggingen tidlig.

– Skriv en liste over hvem du skal handle julegaver til, hva du skal kjøpe og for hvor mye, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Nå er det dessuten et godt tidspunkt for å sette opp budsjett. Skaff deg oversikt over regningene som kommer i desember og januar, og sørg for at du setter av nok av lønnen din til å betale disse. Med en egen regningskonto har du alltid nok penger på konto når regningene forfaller.

Sjekk innom nettbanken for å se hvor mye du måtte ut med i januar i år, det gir deg en god pekepinn på hva som er i vente over nyttår.

– Budsjett høres kjedelig ut, men det er selve fyrtårnet i vrimmelen av alle fristelser som vil loppe oss for penger. Bestem deg for hvor mye du vil bruke på klær, mat, kafé og ferier og hold deg til dette. Budsjettet viser oss også hvor mye som er til overs til sparing, påpeker Warloe.

Legger du igjen julebudsjettet hos søta bror? Nå har harryhandelen blitt 12 prosent dyrere

Mer moderasjon

Tall fra DNBs juleundersøkelse viser imidlertid at julehandelen har vært noe mer preget av moderasjon de to siste årene. Fortsetter denne trenden, står vi godt rustet økonomisk når vi går inn i det nye året.

– Nå ser vi at forbruket har bremset litt opp, mens sparingen fortsatt er høy. Det kan være flere årsaker til det. Det ene er at vi har kommet til et metningspunkt fordi vi har gått til innkjøp av mange ting de siste årene. Det kan også henge sammen med at fremtiden ikke ser like lys ut. Boligmarkedet flater ut, mange har mye gjeld og flere spår at arbeidsledigheten vil gå litt opp, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Sandmæl peker dessuten på oppsluting om kjøpestopp og bytteordninger som forklaringer på det fallende forbruket. DinSides økonomijournalister har hatt kjøpestopp i hele 2013, noe som har resultert i en mer velfylt sparekonto og at man faktisk ønsker seg flere ting til jul og bursdag.

Les også: Sjekk om du bør takke nei til halv skatt i desember