Slik kan Norges Bank tvinge ned boligrentene

«Styringsrenten til sentralbanken har aldri betydd så lite som den gjør i dag», uttalte konsernsjef Rune Bjerke i DNB til Dagens Næringsliv i slutten av forrige uke.

Les også: Jensen advarer bankene mot å skru opp rentene

Selv om Bjerke kanskje føler seg mer frakoblet fra Norges Bank enn noen gang før, kan sentralbanksjef Øystein Olsen forsikre om at han følger nøye med når norske banker i dag tjener fett på økte utlånsrenter og lave innskuddsrenter.

Olsen, som frem mot det neste rentemøte 5. desember bare uttaler seg på prinsipielt grunnlag, sier sentralbanken lett kan reagere på økte rentemarginer med å sette ned styringsrenten.

- Den isolerte effekten av økte utlånsrenter er lavere styringsrente, sier Olsen til DN.no.

Les også: Se, nå går rentene deres hver sin vei!

Samme mekanisme

Sentralbanksjefen understreker samtidig at Norges Bank ikke har endret sitt generelle syn på hvordan styringsrenten påvirker bankenes utlånsrente på for eksempel boliglån.

- Vi tenker på nokså samme mekanisme som vi alltid gjør. Nemlig at når vi gjør noe med styringsrenten virker det - eller kan det virke - gjennom rentekanalen slik at det også påvirker rentene ut til publikum, sier sentralbanksjefen.

Olsen viser til at styringsrenten fungerer som gulv for pengemarkedsrentene, som er rentene på lån bankene imellom. Tradisjonelt har bankenes utlånsrente fulgt utviklingen til styringsrenten og pengemarkedsrenten, men det er altså dette bildet som nå er i endring.

Ifølge Bjerke i DNB er økte kapitalkrav hovedårsaken, mens det i tillegg har skjedd en generell reprising etter at finanskrisen førte til store endringer i det internasjonale bankmarked for finansiering.

Les også: - Regningen er i stor grad blitt veltet over på kundene

Kan reagere

Sentralbanksjef Olsen vil ikke diskutere årsakene, men understreker at Norges Bank alltid vil bruke de verktøyene de har for å holde inflasjonen på et ønsket nivå.

At økte rentemarginer kan bidra til at lavere styringsrente, ble sist illustrert i oktober ifjor.

Etter at usikkerheten i finansmarkedene ble redusert etter finanskrisen, falt pengemarkedsrentene markert høsten 2012. Bankene fulgte imidlertid ikke opp med tilsvarende kutt i sine renter til publikum, slik at marginene økte. Økte utlånsmarginer endret dermed måten Norges Banks styringsrente slo gjennom i økonomien, og sentralbanken svarte med å senke sine prognoser for styringsrenten.

Nå registrerer Olsen at utlånsmarginene til bankene er høyere enn aldri før.

- Nå er det en unormal og uvanlig og kanskje til og med historisk høy utlånsmargin, sier han.

- Det er en forskjell mellom utlånsrenten til for eksempel boliglån og pengemarkedsrenten, men nå er nivået høyere enn det pleier å være, fastslår sentralbanksjefen.

Olsen understreker riktignok at det er mange ulike faktorer som skal hensyntas når Norges Bank fatter sine rentebeslutninger, og at bankenes utlånsrente bare er én av dem.

Inflasjonsmål

• Regjeringen har gitt Norges Bank et inflasjonsmål på 2,5 prosent.
• Målet innebærer at Norges Bank skal sette styringsrenten for å sikre en prisstigning (inflasjon) som over tid er nær 2,5 prosent, målt ved konsumprisindeksen.
• Lavere rente bidrar til høyere inflasjon. Dels fordi kronekursen svekkes slik at import blir dyrere, og dels fordi aktiviteten i norsk økonomi øker, noe som presser kostnadsveksten opp.
• Motsatt bidrar høyere rente til lavere inflasjon.
• Sverige har et inflasjonsmål på to prosent. Det samme har eurolandene.