6 av 10 vil la foreldrene bruke opp deler av boligarven

-Det er selvfølgelig greit at de som har skapt verdiene selv spiser opp verdien på huset for å ha en bedre pensjonisttilværelse, sier Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Siden lanseringen av Seniorlån eller Litt Extra i 2007, har 5.500 nordmenn over 60 år har tatt opp lån som ikke skal betales tilbake før de dør. Nå har 3,3 milliarder kroner blitt lånt ut til eldre som har tatt pant på boligen.

60 prosent av den norske befolkning synes det er greit at foreldre tar opp lån mot å pantsette deler av boligen sin. Det viser en undersøkelse Opinion Perduco har gjennomført for KLP.

Provosert

Bergo er slett ikke overrasket over at seks av ti nordmenn synes det er greit med pensjonistlån som spiser opp arven. Hun blir heller provosert over de som ikke vil at foreldrene skal bruke arvepengene på seg selv.

- Jeg blir provosert av de som mener de har rett på arv. Ingen har rett på arv, sier hun.

Hun roser denne typen pensjonistlån, og mener det gir trygghet for de eldre.

- Jeg synes slike lån er gode i utgangspunktet. Med et slikt lån er du sikret å få bo i boligen resten av livet, sier Bergo.

- Risikerer å bli kastet ut

Ingen av de aller største bankene tilbyr denne typen pensjonistlån, og Bergo mener det er fordi det innebærer en risiko for banken. Hun mener Litt Extra-lån er en bedre løsning for eldre enn storbankenes tilbud.

- De store bankene tilbyr såkalte Flexilån til eldre, men der kan du risikere å i verste fall å miste huset om du drar opp kreditten og prisen på boligen synker. Derfor mener jeg slike lån er bedre for eldre enn flexilån, sier Bergo.

Med pensjonistlån av denne typen er det banken som tar risikoen, og hvis boligen får et drastisk verditap, er det banken selv som dekker dette etter lånetakerens død. Det er også grunnen til at lånet er dyrere enn mange andre lån.

- Den mest negative siden med lånet er at det er ganske dyrt.

- Egoisme

- Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at man skal kunne gjøre det man vil med sin formue, sier BI-professor Dag Jørgen Hveem.

Han er også svært positiv til denne typen pensjonistlån, og mener eldre er i sin fulle rett til å bruke sin opptjente formue på seg selv.

- Jeg synes slike lånetilbud er positivt. Vi har flere hundre tusen minstepensjonister, som har en pensjonsinntekt på under 170.000 kroner i året. Det er meningsløst at man etter et langt liv ikke skal kunne nyttegjøre seg av formuen, sier han.

Hveem har heller ikke stor sans for unge som mener de har rett på sine foreldres arvepenger.

- Mange uttrykker seg som om de har noe å si i foreldrenes økonomiske avgjørelser. Det kan tenkes at det er unge voksne som er i overkant ivrige og ukritiske med eget forbruk med håp om at man skal reddes av en stor arv. Det er en holdning jeg har liten sans for, sier han.

- Det å forsøke å nekte eldre å bruke sine egne penger, selv om det går ut over arven, er unektelig en form for egoisme.

- Vi nærmer oss en eldrebølge

KLP er Norges største livsforsikringsselskap, og tar gjerne risikoen med å tilby Litt Extra-lånet til sine kunder.

- Produktet er godt mottatt hos våre kunder, og produktet kompletterer på en måte vårt pensjonsprodukt, sier administrerende direktør i KLP Bank, Leif Magne Andersen.

Han er klar over risikoen i fremtidens boligmarked. Han er likevel ikke bekymret, og banken vil fortsette i samme spor med Litt Extra-lånet.

- Den største risikoen for banken består i at det kan oppstå stort verdifall på boligen. Norge nærmer seg en eldrebølge, folk lever veldig mye lenge og boligprisene kan gå ned. Da vil det bli vanskeligere å tilby større lånesummer i fremtiden, men vi har i dag ingen konkrete planer om å endre dagens tilmålingsmodell, sier han.