Meny

– Ikke gi store forskudd på arv nå

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristiana Picard, anbefaler folk å vente noen måneder til med store forskudd på arv. Foto: Bo Mathisen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan du tape titusner på. Også hvis en arvelater dør de neste månedene, er det mulig å utsette arveoppgjøret for å spare arveavgift

Noe av det aller siste den sittende Stoltenberg-regjeringen gjør, er å legge frem forslag til Statsbudsjett for 2014, 14. oktober.

DN bragte i går en lekkasje fra budsjettet: Innslagspunktet (fribeløpet) for arveavgift foreslås hevet fra dagens 470.000 kroner per person til en million kroner.

Les også: Regjeringen kutter i arveavgift og formuesskatt

Også partiene som nå forhandler om å danne ny regjering har varslet kraftige kutt i arveavgiften.

– Dersom du planlegger å dele ut eller motta forskudd på arv i nær fremtid, kan det derfor være smart å vente med overføringen til 2014, sier forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard.

Nordmenn mottok nesten 30 milliarder kroner i avgiftspliktig arv og gaver i 2011, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Beløpet fordeler seg på arv ved dødsfall og gaver eller arveforskudd som gis i live.

Mens Stoltenberg-regjeringen altså foreslår fribeløpet hevet til en million kroner, kan grensen bli ytterligere hevet av de borgerlige.

– Høyre har uttalt at de har mål om å fjerne hele arveavgiften i løpet av to år, så det er sannsynlig at den nye regjeringen minst vil legge seg på milliongrensen, tipper Kristina Picard.

Les også: Ny studie viser at uføretrygd går i arv

Titusner å spare

Storebrands forbrukerøkonom understreker at foreldre som ønsker å gi forskudd på arv til barna allerede i år, gjerne må gi beløp inntil frigrensen på 470.000 kroner. Det er eventuelle beløp over dette det vil lønne seg å vente med til etter nyttår.

Gitt at man for eksempel overfører en million i arv i dag, vil det utløse følgende arveavgift:

  • 0-470.000 kr: 0 kr
  • 470.000-800.000 kr: 19.800 kr
  • 800.000-1.000.000 kr: 20.000 kr
  • Arveavgift tilsammen: 39.800 kr

Gir man i stedet 470.000 kroner i år og de resterende 530.000 kronene neste år, vil avgiften etter alt å dømme bli null.

Barn og barnebarn også kan motta et årlig fribeløp på inntil 41.000 kroner per giver, som man verken trenger å melde inn eller betale arveavgift av.

– Med de varslede endringene vil de aller fleste familier kunne unngå arveavgift i sin helhet, spesielt med god planlegging i bunnen, konkluderer forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Les også:

– Nordmenn tror pensjonisttiden blir en lang ferie

Spar til pensjon i ung alder - og slapp av resten av livet

Dersom arvelater dør

Mens det er forholdsvis enkelt å planlegge seg bort fra arveavgift ved forskudd på arv, er det ikke like rett frem dersom arvelater dør. Da vil normalt all arv fordeles etter gjeldende skatteregler på dødstidspunktet.

Men også her er det visse muligheter for å tilpasse seg for å unngå arveavgift. Trikset er å kreve offentlig skifte, i stedet for privat skifte som er den klart vanligste måten å foreta arveoppgjør på i dag.

Sist fribeløpet ble varslet økt, i 2008 med virkning fra 2009, opplevde vi et rush av familier som krevde offentlig skifte i stedet for privat, sier advokat og fagsjef i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen.

Ved offentlig skifte er det nemlig ikke arveavgiftsreglene på dødstidspunktet som gjelder, men arveavgiftsreglene på det tidspunktet arveoppgjøret formelt er i havn. Ved offentlig skifte er det tingretten som foretar oppgjøret, og en slik prosess kan ta ganske lang tid.

– Om noen dør i dag, kan jeg ikke tenke meg at et offentlig skifte vil kunne gjennomføres før nyttår, sier Nilsen.

Les også: Færre vil gi forskudd på arv

Vinning og spinning

Det er imidlertid ikke gitt at det lønner seg å gjennomføre et offentlig skifte for å spare arveavgift. Mens privat skifte i utgangspunktet er gratis, krever staten et gebyr ved offentlig skifte. For tiden utgjør gebyret 12,5 ganger rettsgebyret (860 kr), altså tilsammen 10.750 kroner. Det kan også påløpe gebyr for forberedende rettsmøte på 1.720 kroner.

– I tillegg vil retten vanligvis oppnevne en bobestyrer som skal ha salær. Så det blir rett og slett et regnestykke på hvorvidt det lønner seg. Det må være snakk om å spare noen kroner før man tar det grepet, understreker Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.

Dessuten må retten bestemme seg for om det skal åpnes offentlig skifte. Da nye arveavgiftsregler ble innført i 2009 ble en del nektet offentlig skifte av tingretten. Det var typisk i saker der boet allerede var overdratt til privat skifte, men der familien ombestemte seg da de ble klar over at nye skatteregler var på trappene.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus