– Jeg måtte lese Giskes uttalelser et par ganger

Tirsdag skriver Dagens Næringsliv at næringsminister Trond Giske mener det er «spesielt» at Norsun-gründer Alf Bjørseth klager på formuesskatt på 25 millioner kroner. Bedriften har nemlig fått mer enn 40 millioner i statsstøtte, påpeker Giske.

Samfunnsøkonom Villeman Vinje i den liberale tenketanken Civita reagerer på argumentasjonen til Giske.

– Dette er en avsporing, sier Vinje til DN.no.

Bakgrunn: - Statsstøtten større enn formuesskatten

Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved BI trodde ikke at han leste riktig.

– Jeg måtte lese Giskes uttalelser et par ganger. Jeg synes det var veldig uheldig retorikk. De to tingene har ikke noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. Hvis han mener at hensikten med statstøtte er å øke bedriftseieres sjanser for å kunne ta ut kapital til formuesskatt, ja da tror jeg man må revurdere - for å si det forsiktig, sier Hveem.

– Prises høyt

Civita-økonomen mener Giske heller må gå tilbake til debattens kjerne. Han peker på at det nettopp er bedrifter som de Bjørseth har bygget opp - Rec og Norsun - som først og fremst rammes av den mye omdiskuterte skatten.

– Dette er kapitaltunge bedrifter med en lang utviklingsperiode. Sjansen for å lykkes er kanskje ikke så stor, samtidig innebærer risikoen en mulighet for å vinne et helt verdensmarked. Potensialet for å skape mange arbeidsplasser gjør bedriftene viktige, sier Vinje.

– Slike bedrifter kan prises høyt uten at de har en inntekt, noe som skaper problemer. Alle skjønner at det er en utfordring å skulle betale skatt på noe som bare har en lite mulighet for å bli noe. Formuesskatten er således risikoøkende i en oppstartsfase, mener han.

Les også: – Formuesskatten har drevet meg til randen av emigrering

Dag Jørgen Hveem understreker at det er bedriften som får statsstøtte, mens det er eieren personlig som betaler formueskatten.

Eiernes risiko

Økonomene mener derfor diskusjonen om formuesskatten i større grad bør handle om eiernes risiko.

– Essensen i Bjørseths tilfelle er at det ikke har vært midler i selskapet til å ta ut penger til å betal formuesskatten. På tross av statstøtten har det vært underskudd og en høy risiko, som han selv sier. Da er det eierne som i stedet for å oppkapitalisere med tanke på å videreutvikle bedriften, må bruke penger på formuesskatten. Dette er etter min oppfatning uheldig, sier Hveem.

Han mener formueskatten har for uheldige virkninger til at den bør videreføres, men understreker at bildet er bredt.

– Det store ankepunktet er forskjellsbehandlingen på utenlandske kapitaleiere og norske. Det taler litt for seg selv at det bare er to-tre land som har den formen for beskatning. Det er nok ikke helt uten grunn, sier Hveem.

Tvinges til å selge

– Eierne av slike bedrifter må kanskje ta opp private lån for å få det de å gå rundt. Risikoen for at disse pengene går tapt, blir ikke mindre ved at staten er med på finansieringen. Og det er langt i fra vanlig at staten er med og tar en del av regningen, sier Villeman Vinje.

– Hvorfor har vi nesten ikke IT-bedrifter igjen? I noen bransjer er det ikke vanlig å ha utbytte, selvom de kanskje går med overskudd. Sitter du med en stigende formuesskatt, har du imidlertid kanskje ikke noen annen mulighet enn å selge deg ned. Slik skaper formuesskatten store problemer i hele oppstarten og vekststarten, sier samfunnsøkonomen.

Les også:

– Statsstøtten større enn formuesskatten

– Formuesskatten har drevet meg til randen av emigrering

Les mer på DN.no idag:

– Han vil være der han tjener mest mulig penger

Kronen raser: Euroen ble ti øre dyrere i løpet av minutter

– Ikke tvil om at det skaper mer usikkerhet