Vil kutte i overgangsstønaden

Går det som Høyre og FrP vil, blir den generelle maksgrensen for overgangsstønad satt ned fra tre til ett år. Foto: Colourbox.com
Går det som Høyre og FrP vil, blir den generelle maksgrensen for overgangsstønad satt ned fra tre til ett år. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre og FrP foreslår endring i støtteordningen for aleneforeldre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldre som er alene om omsorgen for barn og har behov for økonomisk bistand, kan i dag motta overgangsstønad fra NAV i tre år. Dette foreslår partiene Høyre og FrP å forandre på.

Aleneforeldreforeningen frykter kutt i overgangsstønaden kan gi større økonomiske vansker for aleneforsørgerne.

Les også: Slik takler du regningene etter ferien

Skaper passivitet

Meningen med overgangsstønaden er å sikre enslige foreldre som er alene om omsorgen for barn, inntekt til livsopphold, ifølge NAVs nettsider.

Nå foreslår både FrP og Høyre å redusere stønadsperioden. Høyre ønsker å kutte i ordningen blant annet fordi de mener det viktigste tiltaket mot fattigdom er arbeid og aktivitet, ikke passive overføringer.

Torbjørn Røe Isaksen, arbeidspolitisk talsmann i Høyre. Foto: HøyreTorbjørn Røe Isaksen, arbeidspolitisk talsmann i Høyre. Foto: Høyre

– Overgangsstønaden slik den er i dag, holder folk ute av arbeidslivet. Jo lenger man er ute, dess vanskeligere er det å komme inn igjen. Staten skal gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet, ikke vanskeligere, sier sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeidspolitisk talsmann i Høyre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Høyre vil at maksperioden for stønaden skal settes ned fra tre år til ett år. Vi vil også skjerpe jobbsøkerkravet for de som mottar stønaden, slik at kravene er de samme som for generelle arbeidssøkere som mottar dagpenger, sier Røe Isaksen.

Les også: Nå får sjefene NAV-bøter

Også FrP ønsker å redusere stønadsperioden fra tre til ett år. Samtidig foreslår de å øke bevilgningene til arbeidsavklaringspenger med 300 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det viktigste vi kan bidra med ovenfor aleneforeldrene og deres barn er å gjøre foreldrene i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet. En enslig mor eller far som ikke vil få overgangsstønad i år to og tre vil med vår politikk være kvalifisert for arbeidsavklaringspenger, understreker Robert Eriksson i FrP.

Begge partiene vil beholde muligheten for å søke om en forlengelse av stønadsperioden, med samme krav som i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kundene får skylden når bankkortet blir stjålet

Vil beholde ordningen

En kikk i Arbeiderpartiets valgprogram kan tyde på at også de ønsker å gjøre noe med overgangsstønaden, men det er ikke riktig, ifølge Gry Haugsbakken, politisk rådgiver i Aps stortingsgruppe.

– Vi innførte et forslag som stod i programutkastet vårt før programmet ble vedtatt i april og ved en feil ble ikke setningen fjernet. Altså er Arbeiderpartiets politikk å beholde dagens ordning, sier hun til DinSide.

Per 1. juni i år var det rundt 30.000 foreldre som mottok overgangsstønad. Disse får i snitt utbetalt 119.928 kroner årlig, forteller NAVs statistikkseksjon til DinSide.

Les også: Titusenvis kan miste Nav-stønad neste vår

Å kutte i ordningen tror Aleneforeldreforeningen vil gjøre det vanskelig for enslige forsørgere å kombinere jobb og omsorg for barna. De mener aleneforeldre i mange tilfeller ikke kan kombinere jobben de hadde før, med det å få barn, og at de dermed har færre muligheter i arbeidsmarkedet.

– Å kutte mer i stønaden vil gjøre at forskjellene i Norge vil øke. Støtteordninger for å utjevne forskjellene mellom barnefamiliene og kvalifisere foreldre er en nødvendighet og et gode Norge har råd til, skriver Aleneforeldreforeningen i en pressemelding.