Sitt ned, nyt det - alt var mye dyrere før

DET MESTE ER BILLIGERE I DAG: I 1993 måtte en industriarbeider jobbe i over 100 timer for en videospiller. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
DET MESTE ER BILLIGERE I DAG: I 1993 måtte en industriarbeider jobbe i over 100 timer for en videospiller. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Artikkelen fortsetter under annonsen

En industriarbeider måtte jobbe i over 100 timer for en videospiller i 1983, mens han nå slipper unna med et par arbeidstimer for en blurayspiller.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøpekraften til nordmenn har eksplodert siden 80-tallet. Særlig de historisk lave prisene på teknologi gjør at majoriteten kan fråtse i stadig nye flatskjermer, nettbrett, smarttelefoner og hva det måtte være, eventuelt bruke penger på «dyr» mat som bare har gått litt ned i pris.

Denne enkle prisutviklingsundersøkelsen baserer seg på en studie av forbruksannonser i et knippe utgaver av Aftenposten fra juni i 1983.

Nordmenn som med jevne mellomrom er deprimert over at kjøttdeig og kyllingfilet er litt dyrere enn i Sverige, kan trøste seg med at 80-tallsnordmannen hadde det mye verre – spesielt om han ville høre musikk eller se levende bilder hjemme.

Les også: Vi tester seks smarte TV-er i mellomklassen

Videospillere for overklassen

Dersom en industriarbeider skulle kjøpe seg en TV eller en videospiller, var det et stort inngrep i familieøkonomien. Skulle han ha en av de billigste 26-tommerne kostet det ham tre uker med lønn. En VHS-spiller i tillegg var nærmest uoverkommelig for mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kasettspillere var noe mer overkommelig, med mellom ti og 20 timers arbeid. Nøyde han seg attpåtil med mono, kunne man slippe veldig billig unna. Men skulle han ha en supermoderne Sony Walkman bærbar kasettspiller med autorevers måtte industriarbeideren jobbe i 52 timer.

Hvis han ikke hadde råd, men likevel bare måtte ha, var løsningen å leie. Enten en movieboks fra videobutikken, eller over lengre tid fra for eksempel Thorn. Det sistnevnte utleiefirmaet kunne tilby VHS-spillere til bare 285 kroner i måneden, sågar helt ned til 142,50 kroner med binding i 12 måneder. Dermed kunne industriarbeideren nøye seg med bare en dagslønn i måneden for videospilleren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kunne neppe forestille seg at han senere i livet knapt trengte å komme i gang med arbeidsdagen før han hadde tjent nok til å få en filmavspiller med enormt mye bedre kvalitet til odel og eie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TEST: Nye utfordrere i ørepluggmarkedet

Komplisert produksjon

Teknisk Ukeblads egen teknologiekspert gjennom flere tiår forklarer de høye prisene med at produksjonsteknologien var en helt annen enn i dag.

- Produktiviteten og automatiseringen var mye dårligere. Det medførte mye høyere kostnader. Spesielt innen elektronikk var dette påtakelig. I tillegg var kretsene langt nær så integrert som i dag. Det betød langt flere brikker og større kostnader, sier journalist Odd Richard Valmot.

Han understreker hvordan en gammel VHS-spiller var en svært kompleks elektronisk og mekanisk innretning og et godt eksempel på denne utviklingen.

- En blurayspiller til sammenlikning er mye enklere på tross av svært mye høyere funksjonsnivå. Det skyldes i stor grad at prisen per transistor er ufattelig mye lavere enn for 30 år siden, sier Valmot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Denne skriveren kan du ha i lomma

Telefonsvarer til 6000 kroner

Vår lille studie av 80-tallsannonser minner oss dessuten om en lang rekke produkter vi i dag slipper å bekymre oss for å kjøpe, eller som er innrettet på helt andre måter.

Telefonsvareren er et eksempel. En slik boks som kunne fortelle deg hvem som hadde ringt fasttelefonen din mens du var borte, kostet 2490 kroner den gangen i 1983. Omregnet til dagens verdi er det 6080 kroner. Naturlig nok var dette produktet noe som appellerte aller mest til bedriftsmarkedet, mens denne funksjonen i dag er allemannseie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gressklipper og slagboremaskin var av de mer innarbeidede teknologiproduktene i 1983 som ikke har hatt den helt rivende utviklingen og heller ikke det store fallet i pris.

Les også: Dette skiller de nye superkonsollene

Vi måtte kikke litt på priser på mat, reiser, klær og tjenester. I og med at nordmannen den gangen måtte betale så mye for teknologien, var vel alt det andre han trengte rasende billig? Men nei, også her har prisene gått nedover i større eller mindre grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens en familie på to voksne og to barn måtte ut med det som i dag ville vært 6300 kroner for en tur til legoland med buss og båt, tilbyr Color Line den samme turen for 3930 kroner sist vi sjekket (med egen bil). En sistelitentur til Rhodos kostet 5360 kroner, omregnet til dagens verdi, mens Star Tour kan sende deg til varmere strøk for 2498 kroner.

Selve maten var like dyr eller dyrere før, skal vi tro annonsene i Aftenposten. Et salathode til 19 kroner og kjøttdeig til 93 kroner kiloen hadde neppe fått kundene av i dag til å køe foran sin lokale Kiwi eller Rema.

Noe har blitt dyrere. En Toyota Hiace kostet 179 570 kroner omregnet til nåverdi. En billett til Bislett-games kostet 97 kroner. Og Aftenposten levert hjem to ganger om dagen i Oslo, 178 kroner i måneden omregnet til nåverdi.

Les også: Test av tre rimelige hjemmekinoreceivere

Artikkelen fortsetter under annonsen

TVen som en del av livet

Forbruksforsker Elling Borgeraas i Statens institutt for forbruksforskning bekrefter at kjøpekraften til nordmenn har gått kraftig opp siden 80-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den beste indikatoren er hvor stor andel av de totale forbruksutgiftene vi bruker på mat. Den var på 40 prosent, nå er den nede i rundt 11 prosent. Selv om matvareprisene sammenlignet med andre land er høye, og vi bruker mer i kroner enn tidligere, har inntektsøkningen vært så mye større, påpeker Borgeraas.

Han bekrefter at produkter som TV. vaskemaskiner og kjøleskap har hatt en dramatisk prisnedgang målt i arbeidstimer. Borgeraas tror oppfatningen av at teknologien er kostbar kan skyldes at vi har fått så utrolig mange "behov" vi tidligere ikke visste at vi hadde.

- Da TVen kom var det en investering. Det var noe familien og også naboene samlet seg rundt, som en del av en pakke. Nå er TVen bare en del av en større teknologipakke, og vi vurderer fortsatt prisen på pakka. Da kan det fremstå som dyrt, sier Borgeraas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TVens plass i familiens liv rettferdiggjorde rett og slett den store investeringen. I dag er det kanskje bare bilen igjen med samme nødvendighetsstatus for mange.

Les også: Denne trillebåren trenger du ikke skyve

Med rett til å sutre?

Forbruksforsker Borgeraas husker godt da han kjøpte sin første bærbare PC gjennom en kamerat som bodde i USA. I 1987 ga han rundt 30.000 kroner for denne. Den hadde ingen harddisk, men to diskettstasjoner. Da Borgeraas kjørte statistiske analyser, måtte han la den stå og jobbe hele natta.

- Den brukte timer. Tenk om du hadde kjøpt en datamaskin til 30.000 kroner i dag, hva du hadde fått, sier Borgeraas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Poenget hans er at den teknologiske utviklingen også gjør det vanskelig å sammenligne produkter. Noe som gjorde at denne saken også til slutt endte med at vi droppet å finne tilsvarende produkter til dupeditter som walkman og telefonsvarer til fasttelefon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men bør vi slutte å klage når vi i dag kan kjøpe langt mer høyteknologiske produkter til en langt billigere penge?

- Du har rett til å klage på et nivå, men på et annet har du det ikke. De aller fleste bortsett fra de fattige har i dag råd til å kjøpe det de ønsker seg innenfor rimelighetens grenser. Du kan for eksempel ikke sutre over at vi har det så fælt i Norge fordi vi har så dyr mat. Men du kan klage på prisstrukturen på mat, som at sunn mat er dyr og usunn mat er billig. Som markedsaktør har du lov til å klage på en pris, for nettopp denne prisbevisstheten gjør at vi får et bedre marked, fastslår Borgeraas.

Les også: Test av fire solide multifunksjonsskrivere

Saken fortsetter under bildet


Saken fortsetter under bildet