Kvinner fortsatt langt bak på lønnsstigen

Kvinner fortsatt langt bak på lønnsstigen
Kvinner fortsatt langt bak på lønnsstigen

Kvinner ligger fortsatt betydelig etter mennene på lønnsstatistikken. Oppgjørene de siste årene har bare gitt minimale framskritt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partene i arbeidslivet har tatt grep de siste årene for bidra til at kvinnene skal ta igjen mennenes forsprang på lønnsstatistikken.

Så også i år. I de fleste store forhandlingsområdene er det kvinner og lavtlønte, ofte to sider av samme sak, som kommer best ut.

Før årets oppgjør hadde kvinnelige arbeidstakere likevel i gjennomsnitt bare 86,5 prosent – opp fra 85,3 fra 2011 – av det deres mannlige motparter hadde i lønn. Det viser den siste rapporten Teknisk beregningsutvalg publiserte mandag. Ifølge bakgrunnstallene er etterslepet enda større for de med høy utdanning .

– Kvinner er i flertall på høyere utdanning. Vi kan ikke fortsette med å premiere de lavt, og samtidig klage over rekrutteringsmangelen i velferdsyrkene, sier leder Anders Folkestad i Unio til NTB.

Minimale framskritt

For de med utdanning på høyskole- og universitetsnivå til og med fire år, fikk kvinner i fjor en andel på 80,6 prosent av mennenes gjennomsnittslønn. Blant de med enda lengre utdannelse var kvinnenes gjennomsnittslønn 81,1 prosent av mennenes.

I løpet av de ti siste årene har det bare vært minimal bevegelse – henholdsvis opp 0,4 og ned 1,2 prosentpoeng – i dette forholdet.

Folkestad påpeker at kvinner har høy deltakelse i nettopp de høyest utdannede arbeidstakergruppene. Han mener fordelingen i framtidige oppgjør må vris i retning kvinnedominerte yrker og grupper med høy utdanning.

– Når det er 75 prosent kvinner i for eksempel helse- eller kommunesektoren, hjelper det ikke og omfordele pengene mellom kvinner og menn, lønnen vil bli like lav. Det må friske penger til, sier Folkestad.

Les også: Professor vil ha lavere lønninger i Norge

Magre oppgjør i år

Mens lønnsveksten i fjor var på 4 prosent for arbeidslivet som helhet, kommer den etter alle solemerker til å ligge et godt stykke ned på 3-tallet i år. Det er klart etter at de store forhandlingsområdene har rapportert inn sine tall.

– Det er ganske vanlig at mellomoppgjørene gir mindre av seg enn hovedoppgjørene, sier utvalgets leder Ådne Cappelen til NTB.

Tallene som er rapportert inn så langt, er lønnsveksten gitt i de sentrale forhandlingene. Derfor knytter det seg stor usikkerhet til hvor mye som blir gitt lokalt i virksomhetene og dermed hvor stor den endelige lønnsveksten blir.

Likevel synes tendensene å stemme godt overens med prognosene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett. De peker alle på at lønnsveksten kommer til å ligge mellom 3,5 og 3,8 prosent etter at sentralbanken nedjusterte sin prognose fra 4 til 3,5 prosent under det siste rentemøtet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus