Student (18) investerte for å få stipend

Ungdom med stor formue får et luksusproblem når de skal studere: De får ikke fullt stipend, som nå ligger på 37.600 kroner året. Det finnes mange kreative løsninger på dette, for eksempel å investere pengene for å få formuen under grensen (i år 344.021 kroner).

Dette valgte en 18 år gammel kvinne å gjøre i 2007. Hennes far kontaktet et investeringsselskap, fikk tilsendt informasjon og troppet senere opp på kontorene med datteren. Hun ville investere 200.000 kroner i noe sikkert, som kunne gi henne gevinst i løpet av fem år. Investeringsselskapet foreslo et eiendomsfond, og 18-åringen slo til på stedet.

Disse kan få stipend – og lurer du Lånekassen kan du havne i fengsel!

Fem år etter satt hun igjen med verdipapirer verdt mellom 40.000 og 45.000 kroner. Hun hadde altså tapt opptil 160.000 kroner, og enda mer med tanke på eventuelle andre avkastninger pengene kunne fått.

Nå hevder kvinnen at investeringsselskapet har skylden, og har derfor gått til Finansklagenemnda for å få pengene tilbake. Der får hun noe, men ikke alt.

Derfor får hun noe

Dine gode hjelpere i slike situasjoner heter verdipapirhandelloven og avtaleloven:

• Verdipapirhandelloven sier blant annet at investeringsselskapet «på en egnet måte gir de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder».
• Avtaleloven sier blant annet at en (investerings-)avtale kan «helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende».

Med andre ord: Om investeringsselskapet ikke på god nok måte har fortalt deg hva du begir deg ut på, kan investeringen være ugyldig, og du ha krav på pengene tilbake.

Studenter svindler Lånekassen for mangfoldige millioner

Kvinnen i vårt eksempel mente at nettopp dette var tilfelle med investeringen hun gjorde da hun var bare 18 år gammel. Og Finansklagenemnda er delvis enig, blant annet fordi risikoen skal ha vært større enn hva investeringsselskapet ga uttrykk for, og kvinnens unge alder tilsa at selskapet burde gitt kvinnen enda mer informasjon om nøyaktig hva en slik investering innebar.

«Den mangelfulle rådgivningen var i strid med god forretningsskikk» slår nemnda fast i sin avgjørelse.

Derfor får hun ikke alt

Men nemnda gir ikke kvinnen fullt medhold. For selv om du har mange rettigheter, har du også ansvar selv for å sette deg inn i hva du gjør.

«Klager har valgt å benytte seg av sin far som rådgiver og valgt å stole på hans vurderinger og råd, og valgt ikke selv å sette seg inn i det skriftlige materialet som ble utlevert. Klager kan ikke ved dette velte alt ansvar over på [selskapet]», skriver nemnda.

De mener derfor kvinnen har «krav på å bli stilt som om halvparten av investeringen (...) ikke var foretatt». Minst 100.000 kroner skal derfor bli gitt kvinnen, om selskapet følger avgjørelsen.

Les også: Dette burde du bruke feriepengene dine på

Langt fra alene

Kvinnen er langt fra alene om å stille slike krav til investeringsselskap, etter å ha følt seg lurt. Den mest kjente saken de senere år er Røeggen-saken. I høyesterett ble DNB dømt til å betale 230.000 kroner til Ivar Petter Røeggen, etter han tapte pengene sine i aksjeindeksobligasjonene DNB Global og DNB Verdi.

Etter Røeggen-saken oppfordret Finansklagenemnda i E24.no forbrukere til å klage på liknende saker til dem. De skal nå skal få høy prioritet og bli behandlet i lys av Røeggen-dommen. Avgjørelsene fra nemnda er ikke bindende, så du er ikke garantert at selskapet gjør som nemnda sier. Men det er en langt rimeligere vei å forsøke om du ikke klarer å ordne opp med selskapet selv.

– Dersom banken helt eller delvis avviser klagen, ber vi om en begrunnelse og om å få se dokumentasjonen som ligger til grunn for avslaget. Da tar vi tak i saken og ser på begrunnelsen, sa administrerende direktør Harald Sverdrup til E24.no tidligere i år.

Her har du en helt trygg investering: Spar!