– En form for sløsing

STÅR TOMME? En nordisk spørreundersøkelse plasserer nordmenn på topp som eiere av fritidsboliger. Men samtidig er vi på bunn i bruk av hyttene. Foto: Pierre-Henry Deshayes (AFP Photo)
STÅR TOMME? En nordisk spørreundersøkelse plasserer nordmenn på topp som eiere av fritidsboliger. Men samtidig er vi på bunn i bruk av hyttene. Foto: Pierre-Henry Deshayes (AFP Photo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen i Norden eier flere fritidsboliger enn nordmenn. Og ingen bruker dem mindre enn oss. Samtidig knuser nordmenns feriebudsjett resten av Norden. – Kanskje ikke alle burde hatt hytte, spør forbrukerøkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Lei ut hytten:

I Norge finnes det omlagt 400.000 hytter. En hytte til to millioner kroner koster omlag 100.000 kroner i året, inklusive kapitalkost (renter på lån eventuelt «tapt avkastning» for alternativ plassering av midlene).

Man kan bedre økonomien i et hytteprosjekt ved å leie ut deler av året. Man kan leie ut for inntil 10.000 kroner i året uten å betale skatt. Deretter skattlegges 85 prosent av den overskytende leieinntekten med 28 prosent. Man får ikke fradrag for vedlikeholdskostnader i og med at du kun skatter av 85 prosent av leieinntekten over 10.000 kroner.

Ifølge ferieboligformidler Novasol er utleiesesongen fra 1.mai til 1.oktober i Norge. Tyskere er dominerende blant de som ønsker å leie hytte i Norge.


– Du Tore, nå vil ikke barnebarna være med på hytten lenger

Hytte- og eiendomsmeglerTore Solberg i Z-Eiendom i Vestfold, kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av tomme hytter gjennom hele sommeren.

– Jeg har personlig til gode å se at en hytte har stått tom et helt år. Selv om noen av eierne kanskje ikke bruker hytten, er det ofte andre familiemedlemmer som gjør det, sier Solberg.

Han er samtidig helt enig i at norske hyttevaner gjenspeiler velstandsnivået vårt.

– Det er ingen bombe at vi bruker mer på hytte og ferie enn resten av Norden - det er helt klart et bilde på velstanden vår. Nordmenn sier ja takk begge deler fordi de kan: Både hytte i Norge på kysten og i fjellet - og ferie i utlandet.

At noen hytter står tomme store i alle fall deler av året er ikke uvanlig. Og særlig gjelder det hytter der eierne har små barn eller barnebarn som begynner å bli voksne. Tenåringer ønsker seg ofte mer eksotiske reisemål.

– Ja, det er er en kjent problemstilling. Jeg var hos en bestefar her om dagen, der han litt trist sa akkurat det: Du skjønner Tore, at nå vil ikke barnebarna være med oss besteforeldre på hytta lenger.

Hyttemegleren er enig med Warloe i Nordea at flere med fordel kunne leid ut hyttene de periodene man ikke bruker den så mye.

– Det er lettvidt, og mange finansierer de årlige kostnadene på den måten, sier Solberg.

Grensen på 10.000 kroner skattefritt, er ikke grunnen til at ikke flere leier ut, tror han.

– Jeg tror ikke jeg røper noen stor hemmelighet, når jeg sier at ikke alle innberetter alt de leier ut for.

I Norge oppgir fire av ti at de eier eller disponerer en feriebolig.

Det er den høyeste andelen i Norden, viser en spørreundersøkelse Nordea har gjort i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Andel som eier eller disponerer fritidsbolig:

  • Norge: 40 prosent
  • Sverige: 25 prosent
  • Danmark: 18 prosent
  • Finland: 34 prosent

Samtidig tyder undersøkelsen på at nordmenn ikke er så glad i hyttelivet som eierandelen skulle tilsi.

Les også: Sjekk dette svindelforsøket

I resten av Norden er det nemlig langt større andel som tilbringer hele ferien på hytten:

  • Norge: 10 prosent
  • Sverige: 16 prosent
  • Danmark: 20 prosent
  • Finland: 15 prosent

Et stort flertall, omtrent tre av fire, oppgir at de tilbringer deler av ferien på hytten.

– Sløsing Forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe, mener undersøkelsen sier noe om nordmenns overflod.

– Jeg synes det er en form for sløsing, der mange bruker mye penger på noe de bruker veldig lite. Og det er jo utvilsomt et velstandsfenomen, når vi har råd til å både holde oss med dyre hytter og samtidig feriere alle andre steder enn på hytten, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – En form for sløsing

Undersøkelsen har også kartlagt hvor mye penger vi planlegger å bruke på ferien. Her blir nordmenns velstandsnivå enda tydeligere som relieff til resten av Norden, med jevnt over nesten dobbelt så stort feriebudsjett som våre naboer.

  • Norge: 21.970 kroner
  • Sverige: 13.219 kroner
  • Danmark: 13.050 kroner
  • Finland: 11.467 kroner

Inntrykket av at i alle falll en hel del nordmenn vasser i rikdom, blir ikke mindre når man ser på hvilken gruppe som bruker aller mest på ferie: Det er de som oppgir at de eier hytte, men ikke bruker den i det hele tatt, 12 prosent i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse bruker over 29.000 kroner på ferien, altså betydelig mer enn snittet.

Les også: Her avsløres dokumentfalsknerne

Dyr luksus

Warloe mener noen med fordel burde tenkt over hva ferievanene koster dem, selv om mange åpenbart har råd til både i pose og sekk.

– Å eie en helt vanlig hytte koster fort rundt 100.000 kroner i året, når man inkluderer finansielle kostnader, vedlikehold og kommunale avgifter. Det er kanskje ikke alle som burde ha hytte, når man ser på hvor lite den blir brukt, konkluderer Warloe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enda et tegn på overfloden, er at få nordmenn synes å ta seg bryet med å leie ut hytten når de ikke bruker den selv. Ifølge Novasol, et selskap som leier ut ferieboliger i Europa, er det for eksempel langt vanligere at dansker leier ut sine ferieboliger enn at nordmenn gjør det samme.

– Veldig mange i Norge er nok litt for late, vi gidder ikke ta oss bryet, konstaterer Warloe.

Les også: Svir av månedslønnen på én skoledag

Billigere å leie

Selv leier hun og familien hytte i Sverige på sommeren. I år blir det to uker på kysten nord for Gøteborg, en hytte som koster 9.000 kroner å leie i uken.

– Det er et veldig gunstig regnestykke i forhold til å eie selv. Og så slipper vi alle bekymringer med vedlikehold og så videre.

Hun er klar over at mange har tjent godt på at hyttene har steget i verdi, men den utviklingen trenger ikke fortsette, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du ser på hytten som sparing, tror jeg man kan få bedre avkastning andre steder, sier hun.

Les også: Privatmeglerstjerne overtar etter Sørholt

– Men tillater du deg å heve en moralsk penkefinger overfor de som tar seg råd til å la hytten stå tom?

Les flere nyheter fra DN.no

– Hva skal jeg si? Bruk hytten din, eller finn noe annet å bruke pengene på, tenker jeg.