Meny

Stortingsvalget 2013:

Jon Hustad med partiguide for «bokmåls-dummingar»

MORSKE MOT PARTIENE: Forfatter Jon Hustad og forlegger Elin Ørjasæter. Foto: Paul S. Amundsen (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå refser nynorskmannen Jon Hustad landets partier også på bokmål. Det skjer i form av den nye boka «Partiguiden».

Historikeren, læreren, journalisten og den bryske samfunnsrefseren i TV 2s «Harde fakta», nynorskmannen Jon Hustad, har blitt et takknemlig objekt for parodiering.

Nå er han ute med bok. Det er ikke første gang.

Men for første gang uttrykker han seg på bokmål i boka «Partiguiden», som rett og slett er en oversettelse av Hustads artikler om partiene i nynorskavisa Dag og Tid.

Hvorfor en bok med Hustads partianalyser som allerede har blitt publisert?

– Fordi ingen leser Dag og Tid bortsett fra sære nynorskfolk, sier Elin Ørjasæter til ABC Nyheter.

– Deilig med politikk som politikk

Hun og samboeren Nils Gullak Horvei har opprettet mikroforlaget trolltekst.no, som utgir «Partiguiden» som sin første bok.

– Vi har oversatt og redigert artiklene for å gjøre dem lettere å lese for brede grupper, sier Ørjasæter.

– Det er deilig å utgi en bok om politikk som faktisk handler om politikk. Politikk handler ikke om konspirasjon og TV-show, men om riktig fordeling av knappe goder. Dette forklarer Jon Hustad godt, sier Ørjasæter.

– Usosial skatt i Norge

Forfatter og forleggere har et felles budskap om at det er for mye avgifter i Norge.

– Kassadamer betaler altfor mye skatt etter vår mening, skriver forleggerne Ørjasæter og Horvei i sitt forord.

Resonnementet deres er at kassadama har så høy inntektsskatt, at hun heller går over på trygd enn å jobbe dersom hun får kroniske plager. De høytlønte har morsomme jobber og er derfor ikke like følsomme for høyere skatt.

Men det verste er at staten tar inn så mye på avgifter, at det norske skattesystemet blir usosialt. For momsen er like høy for millionæren, som får folk med lav inntekt.

– Vi har ikke progressiv skatt i Norge!, spissformulerer Elin Ørjasæter overfor ABC Nyheter.

Tallenes tale, som ABC Nyheter har sjekket hos Eurostat, gir henne rett med hensyn til avgiftsnivået. Ifølge Eurostats tall har ingen EU-land så høy skatt på forbruk som Norge; 29,1 prosent, mot 19,7 prosent som gjennomsnitt i EU i 2010.

Les også: Lav, høyere, høyest skattetrekk

– Coca-Cola fyller opp statskassene

I artiklene gjennomgår Hustad partienes uttalelser og programmer, og argumenterer for sine konklusjoner som han mener du bør være obs på ved stortingsvalget i høst.

«Språklig graut». «Klimarot». «Arbeiderpartiet er altså for anbud og prestasjonskultur og mot marked og konkurranse», oppsummerer Hustad etter sin gjennomgang av Ap.

«Høyre er et parti for bedriftsøkonomer som ikke forstår samfunnsøkonomi», skriver Hustad i sin gjennomgang av Høyres økonomiske politikk.

Senterpartiet er «en sympatisk fiasko» med sitt strev for å bevare livsvilkår for bønder og bygder.

I sin kritikk av SVs syn på økonomi, argumenterer Hustad for fordelene med at store ressurser brukes til markedsføring: Når reklamen gjør at folk kjøper flere varer og tjenester, øker stordriftsfordelene og desto mer vil økonomien vokse. Og da fyller Coca-Cola opp statskasser over hele verden med skatteinntekter.

Frps to lange lister

Men tro ikke at Jon Hustad er nådigere mot Fremskrittspartiet.

Han klipper fra Frps program at veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn i privat. Et prisverdig mål ifølge Hustad, men umulig i møtet med eldrebølgen og Frps eget program.

Der vil Frp sikre 100 prosent offentlig finansiering av primæroppgaver gjennom statlig stykkpris. Samtidig skal skattesystemet flates ut med store bunnfradrag, og mange avgifter fjernes eller reduseres - uten at Hustad og vi får vite prisen.

«Listen over skatte- og avgiftsnedsettelser er lang, men listen over de nye offentlige utgifter er lengre», skriver Hustad på klingende bokmål - og lister opp:

Større investeringer utenom det ordinære forsvarsbudsjettet, høyere pensjonsutbetalinger, investeringer  i helse- og samferdselssektorene. Mens veibommene skal rives, og bomselskapenes gjeld ettergis.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus