Har du blitt kontaktet av Norsk Internett Register?

Flere bedrifter har den siste tiden tipset DinSide om at de er blitt kontaktet av firmaet Norsk Internett Register, som DinSide advarte mot for noen år siden.

Det som ved første øyekast fremstår som en gratis oppdatering av en eksisterende avtale, kan fort bli en kostbar affære. Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd har god kjennskap til Norsk Internett Register og deres fremgangsmåter.

– Disse har vi advart mot i årevis. Noen ting er som løvetann – de dukker opp hver vår og er umulige å bli kvitt, sier Simonsen til DinSide.

>> Norske nettsider kan gi deg trøbbel med nettsvindlere

Gratis, eller 958 euro

Ett av firmaene som har blitt kontaktet av Norsk Internett Register, har sendt DinSide en kopi av brevet de har mottatt.

Les også: Skatteetaten: Ikke betal denne!

I det som beskrives som en "dataoppdatering", skriver Norsk Internett Register følgende: "I samsvar med vår årlige oppdatering av din oppføring hos Norsk Internett Register, ber vi deg om å kontrollere at registrert informasjon er korrekt og fullstendig."

Slik ser brevet fra Norsk Internett Register ut.

Men firmaet som er blitt kontaktet, har ingen oppføring hos Norsk Internett Register. Videre står det at bedriften kan oppdatere informasjonen på deres nettside. "Oppføring og oppdatering er gratis."

Leser man videre i brevet, skriver Norsk Internett Register at den allerede registrerte informasjonen er utfylt på et vedlagt skjema, og at bedriften må sjekke om informasjonen er riktig.

Men: Dette skjemaet skal kun brukes hvis man ønsker et såkalt "betalingspliktig oppdrag". Det er bare oppdatering av info via hjemmesidene som er gratis.

Prisen for betalingstjenesten finner du gjemt inni teksten med liten skrift.

Bare hvis du registrerer deg på nett er tjenesten gratis.

Les også: Ny svindelmetode bekymrer Europol

Prisen for det "betalingspliktige oppdraget" finner man godt gjemt nederst i det vedlagte skjemaet, som er på 958 euro årlig, eller 7.310 kroner.

Ifølge Simonsen er dette en av flere useriøse aktører som er ekstra aktive i disse dager, og tilbyr småbedrifter og enkeltmannsforetak produkter de i mange tilfeller ikke er tjent med.

– Får man et tilbud, bør man lese det nøye og vurdere om det er et produkt man er tjent med. Blant annet ser tjenesten fra Norsk Internett Register gratis ut, men koster i realiteten ganske mye hvis man svarer via det tilsendte skjemaet, påpeker Simonsen.

Prisen for betalingstjenesten finner du gjemt inni teksten med liten skrift. Bare hvis du registrerer deg på nett er tjenesten gratis.

DinSide har kontaktet det tyske firmaet som står bak Norsk Internett Register for en kommentar om sin praksis, men vi har ikke fått svar på vår henvendelse.

Les vilkårene før du takker ja

Mottar du brev, e-post eller telefonsamtale som kommer med et tilbud som høres for godt ut til å være sant, er det generelle rådet å ikke takke ja før man har satt seg grundig inn i hva man egentlig blir tilbudt. Ikke la deg stresse av en ivrig telefonselger.

– Bedriften har en selvstendig plikt til å lese gjennom og undersøke nøye hva avtalen går ut på. Les også det med liten skrift, pass på vilkårene og hva totalkostnaden blir, understreker Simonsen, og presiserer at en signatur på det som kan se ut som en korrektur vil i realiteten kunne være en ordrebekreftelse.

Dessuten er en muntlig avtale over telefon også bindene. Mange av de useriøse aktørene og såkalte kataloghaier har like fremgangsmåter for å få små bedrifter på kroken, her kan du lese om de mest utbredte metodene.

Ingen angrerett som bedrift

Som forbruker har man langt bedre rettigheter enn bedrifter ved en avtaleinngåelse. For eksempel har man som forbruker 14 dagers angrerett ved inngåelse av en avtale per telefon, på nett eller annet såkalt fjernsalg.

Denne angreretten gjelder ikke for bedrifter, noe som er spesielt viktig å huske på om man har et enkeltpersonsforetak.

Og dem fins det mange av. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) eksisterte det 514.000 norske bedrifter 1. januar i år. Hele 312.000 av disse var enkeltpersonsforetak.

I tillegg fins det en rekke småbedrifter, nærmere bestemt 108.878 med bare én til fire ansatte. Siden angreretten ikke gjelder for bedrifter, er det spesielt viktig å tenke gjennom hvorvidt man avtaler noe som forbruker eller firma.

– Vi erfarer at svært mange små virksomheter og enkeltpersonsforetak ikke har den nødvendige næringsjuridiske kompetanse til å vurdere denne typen tilbud. Mange som har et enkeltpersonsforetak tror de har angrerett, men det stemmer ikke. Alle som har et organisasjonsnummer, er å regne som en profesjonell part, sier Simonsen.

Les også: Useriøst firma trekker penger fra kortet ditt

Fått faktura?

DinSide får fra tid til annen tips fra små bedrifter som har fått tilsendt en faktura på en tjeneste de ikke har bestilt, blant annet forskjellige former for registreringer i telefonregistre på nett. Men hva gjør man med en faktura på flere tusen kroner, når man ikke har inngått noen avtale, og det trues med inkassokrav om man ikke betaler?

Er du sikker på at ingen avtale er inngått, bør du følge dette rådet fra Simonsen:

– Hvis bedriften er sikker på at produktet ikke er bestilt, bør man bestride kravet. Da må selskapet som har sendt faktura dokumentere at de har en avtale med deg.

Er man fristet til å betale for å unngå trøbbel med inkasso og betalingsanmerkninger, gjelder det å ha is i magen.

– Mange av disse aktørene spiller nettopp på frykt. Er du sikker på at avtale ikke er inngått, og at kravet er bestridt, skal det ikke gå automatisk til inkasso, understreker Simonsen. Han legger til at de ofte hører om enkelte selskap som ringer og ber deg om en oppsigelse av en eksisterende avtale, som deretter viser seg å være en ordrebekreftelse.

Nettopp dette har DinSide skrevet om tidligere, da en klassisk kataloghai skulle sende det norske firmaet en oppsigelse, som derimot viste seg å være en kontrakt for annonsering pålydende 90.000 kroner.

Altså er det viktig å ikke la seg forvirre om en av disse kataloghaiene tar kontakt: Har du ikke en avtale hos selskapet, trenger du logisk nok heller ingen oppsigelse.

Les også: Nettbutikkene du ikke bør stole på

Les vilkårene før du takker ja

Mottar du brev, e-post eller telefonsamtale som kommer med et tilbud som høres for godt ut til å være sant, er det generelle rådet å ikke takke ja før man har satt seg grundig inn i hva man egentlig blir tilbudt. Ikke la deg stresse av en ivrig telefonselger.

– Bedriften har en selvstendig plikt til å lese gjennom og undersøke nøye hva avtalen går ut på. Les også det med liten skrift, pass på vilkårene og hva totalkostnaden blir, understreker Simonsen, og presiserer at en signatur på det som kan se ut som en korrektur vil i realiteten kunne være en ordrebekreftelse.

Dessuten er en muntlig avtale over telefon også bindene. Mange av de useriøse aktørene og såkalte kataloghaier har like fremgangsmåter for å få små bedrifter på kroken, her kan du lese om de mest utbredte metodene.

Ingen angrerett som bedrift

Som forbruker har man langt bedre rettigheter enn bedrifter ved en avtaleinngåelse. For eksempel har man som forbruker 14 dagers angrerett ved inngåelse av en avtale per telefon, på nett eller annet såkalt fjernsalg.

Denne angreretten gjelder ikke for bedrifter, noe som er spesielt viktig å huske på om man har et enkeltpersonsforetak.

Og dem fins det mange av. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) eksisterte det 514.000 norske bedrifter 1. januar i år. Hele 312.000 av disse var enkeltpersonsforetak.

I tillegg fins det en rekke småbedrifter, nærmere bestemt 108.878 med bare én til fire ansatte. Siden angreretten ikke gjelder for bedrifter, er det spesielt viktig å tenke gjennom hvorvidt man avtaler noe som forbruker eller firma.

– Vi erfarer at svært mange små virksomheter og enkeltpersonsforetak ikke har den nødvendige næringsjuridiske kompetanse til å vurdere denne typen tilbud. Mange som har et enkeltpersonsforetak tror de har angrerett, men det stemmer ikke. Alle som har et organisasjonsnummer, er å regne som en profesjonell part, sier Simonsen.

Les også: Useriøst firma trekker penger fra kortet ditt

Fått faktura?

DinSide får fra tid til annen tips fra små bedrifter som har fått tilsendt en faktura på en tjeneste de ikke har bestilt, blant annet forskjellige former for registreringer i telefonregistre på nett.

Men hva gjør man med en faktura på flere tusen kroner, når man ikke har inngått noen avtale, og det trues med inkassokrav om man ikke betaler? Er du sikker på at ingen avtale er inngått, bør du følge dette rådet fra Simonsen:

– Hvis bedriften er sikker på at produktet ikke er bestilt, bør man bestride kravet. Da må selskapet som har sendt faktura dokumentere at de har en avtale med deg. Er man fristet til å betale for å unngå trøbbel med inkasso og betalingsanmerkninger, gjelder det å ha is i magen.

– Mange av disse aktørene spiller nettopp på frykt. Er du sikker på at avtale ikke er inngått, og at kravet er bestridt, skal det ikke gå automatisk til inkasso, understreker Simonsen. Han legger til at de ofte hører om enkelte selskap som ringer og ber deg om en oppsigelse av en eksisterende avtale, som deretter viser seg å være en ordrebekreftelse. Nettopp dette har DinSide skrevet om tidligere, da en klassisk kataloghai skulle sende det norske firmaet en oppsigelse, som derimot viste seg å være en kontrakt for annonsering pålydende 90.000 kroner. Altså er det viktig å ikke la seg forvirre om en av disse kataloghaiene tar kontakt: Har du ikke en avtale hos selskapet, trenger du logisk nok heller ingen oppsigelse.

Les også: Nettbutikkene du ikke bør stole på