Stadige drypp av katastrofe

KATASTROFE: Oljeplattformen Deepwater Horizon, her omringet av brannbåter, sank etter brann i Mexicogolfen i April 2010. 11 mennesker ble drept og 17 skadet. Miljøskadene ble omfattende, med et antatt utslipp på 780 millioner liter olje. (FOTO: NTB scanpix) Foto: Ntb Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien om oljekatastrofer er full av store, spektakulære ulykker. Men de er ikke nødvendigvis like farlige som de mange små, udokumenterte episodene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kjente oljeulykker
* 2010: Deepwater Horizon, en av BPs oljeplattformer, sank etter brann i Mexicogolfen. 11 mennesker ble drept, 17 skadet og 115 reddet. Omfattende miljøskader og et antatt utslipp på 780 millioner liter olje.


* 2002: Tankbåten Prestige brakk i to utenfor Spania. Utslipp på 88 millioner liter. Forurensing av 1000 km kystlinje og omfattende miljøskader med minst 115.000 døde fugler. Mange av dem som deltok i redningsarbeidet og opprydningen, fikk helseskader de fremdeles sliter med.

* 1991: Golfkrigen. Irakiske styrker slipper ut anslagsvis 1,4 milliarder liter i Persiagolfen. Store områder er stadig forurenset.

* 1989: Oljetankeren Exxon Valdez går på grunn i Alaska. Utslipp på 41 millioner liter olje. Forurensing av et område tilsvarende to tredeler av den norske kyststripen. Så sent som i 2009 regnet man med at rundt 3 millioner liter av utslippet gjensto. Mye av dette var begravet av sand.

* 1979: To tankere kolliderer ved Trinidad. Antatt utslipp 396 millioner liter.

* 1979: Oljeplattformulykke (Ixtoc) i Mexicogolfen. Utslipp 630 millioner liter. Stadig forurensing fra utslippet. Store miljøødeleggelser.

* 1979: Tankeren Torrey Canyon slipper ut 171 millioner liter utenfor Cornwall. Store miljøskader.

* 1978: Tankeren Amoco Cadiz går på skjær utenfor Frankrike. 300 millioner liter utslipp. 20.000 døde fugler, store miljøskader.

* Det har også vært store ulykker ved Det kaspiske hav før den russiske revolusjon og i det tidligere Sovjetunionen. Noen av disse har ført til store tap av menneskeliv og omfattende miljøskader. Dersom vi tar med krigsrelaterte utslipp – slik som under ubåtkrigen under andre verdenskrig – har vi lange rekker med tilsiktede senkninger med store utslipp og mange drepte.

(Kilder: Marie Smith-Solbakken og professor Hans-Jørgen Wallin Weihe)

Konsekvenser av oljesøl

* Oljesøl kan umiddelbart gjøre skade på fiskebestander, sjøfugl og sjøpattedyr. Særlig sjøfugl er utsatt, fordi oljen ødelegger fjærene deres – noe som fører til at de fryser i hjel. Fisk på egg og larvestadiet er særlig sårbar for olje og andre kjemikalier, mens voksen fisk kan svømme unna.

* Etter hvert som oljen brytes ned og synker, kan også bunnsamfunn, som svamper og koralldyr, bli rammet. Løse oljekomponenter og oljepartikler kan også påvirke fiskelarver og fisk i oppdrettsanlegg.

* Skadeomfanget avhenger ellers av typen utslipp. Raffinerte produkter er ofte giftigere enn råolje, fordi de er tilsatt ulike kjemikalier.

(Kilder: WWF og Snl.no)

Økt storulykke-risiko i norsk petroleumsvirksomhet

Petroleumstilsynet (Ptil) presenterte nylig sin årlige rapport om risikobildet i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten viser en god utvikling på mange områder, men gir også grunn til uro, skriver Ptil.

Spesielt urovekkende er det ifølge Ptil at den viktige storulykkeindikatoren nå beveger seg i feil retning.

– Det skjedde ingen storulykker i norsk petroleumsvirksomhet i 2012, men vi hadde flere alvorlige hendelser, og flere av dem med klart storulykkepotensial. Dette er hendelser som under marginalt endrede omstendigheter kunne ha utviklet seg til en storulykke, sier Finn Carlsen, fungerende direktør for Ptil.

Budskapet til næringen er derfor klart:

– Risikostyringen må bli bedre.

Også når det gjelder barrierestyring (systemer som skal begrense skadene ved en uønsket hendelse) kreves det et krafttak i næringen, varsler Carlsen.

– Selskapene sitter med informasjon om at de har barrierer som ikke fungerer som de skal, uten at de gjør noe med det. Slik kan vi ikke ha det. Her må selskapene skjøtte sin plikt, sier Carlsen.

(Kilde: Petroleumstilsynet)

De første oljebrønnene på havbunnen ble boret allerede på 1890-tallet. Siden da har oljeeventyret generert enorme inntekter – og skapt store problemer. Problemene kommer gjerne i fokus når store, spektakulære ulykker inntreffer. Noe de gjør jevnlig.

– Bravo-utblåsningen i 1977 er den største oljekatastrofen vi har hatt her hjemme. Internasjonalt sett regner man med rundt 125 store ulykker. Av dem er nok Exxon Valdez og Deepwater Horizon-ulykken de mest kjente. Sistnevnte regnes som historiens største oljeulykke, sier Rasmus Hansson. Han er sekretær i forskningssamarbeidet CIENS, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne og tidligere generalsekretær i WWF.

Marie Smith-Solbakken er oljehistoriker og ansatt ved Universitet i Stavanger. Hun minner om at oljekatastrofer ikke alltid er synonymt med store oljesøl. De kan være kostbare i tapte menneskeliv også.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norgeshistoriens største ulykke målt i tapte menneskeliv, Alexander Kielland-ulykken, kostet 123 mennesker livet. Men skadene på miljøet var begrensede ved den ulykken, påpeker hun.

Les også: CO2-utslippene endrer havet i Arktis og truer fiskerier

Den menneskelige faktoren

Hva er så de hyppigste årsakene til at ulykker finner sted offshore?

Smith-Solbakken nevner tre faktorer – menneskelig svikt, teknisk svikt og spesielle værforhold – samt kombinasjoner av disse faktorene.

– Mange mener Deepwater Horizon-ulykken skjedde fordi man opererte helt på marginene av den teknologiske kompetansen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hansson fremhever den menneskelige faktoren som den hyppigste årsaken:

– Det blir gjort feil. Gjerne små feil. Men summen av dem fører til slutt til en stor ulykke. Dette henger igjen sammen med at teknologien og sikkerhetsutstyret som brukes, ikke er fullt så idiotsikkert som det gjerne blir hevdet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ola Anders Skauby, mediekontakt i Statoil, kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen.

– Vår tilnærming til sikkerhet og miljø bygger på et barriereprinsipp, der det ikke er slik at én person eller én tabbe kan utløse en stor hendelse. Systemet er uttenkt og organisert slik at det er flere barrierer som må overskrides før det kan skje en ulykke. Og systemet vil tre inn og korrigere dersom det likevel inntreffer feil, sier Skauby.

Ifølge en fersk risikorapport fra Petroleumstilsynet (Ptil) er barrierestyringen i norsk petroleumsvirksomhet ikke god nok.

– Her kreves det et krafttak i næringen. Selskapene sitter med informasjon om at de har barrierer som ikke fungerer som de skal, uten at de gjør noe med det, sier Finn Carlsen, fungerende direktør for Ptil.

Les også: Skal fly solcellefly over USA

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange oljesøl små ...

Rasmus Hansson mener det er en fare for at vi stirrer oss litt blinde på de spektakulære katastrofene.

– Summen av alle de små utslippene kan være verre enn de store enkeltkatastrofene. Det skjer mange småutslipp, også i Norge.

Hansson mener også at det gjerne er tilfeldigheter som avgjør om vi ender opp med en stor ulykke eller ei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Været spiller en helt avgjørende rolle for om et utslipp blir marginalt eller katastrofalt. Under Full City-ulykken ved Langesund i 2009 var det lite olje som ble sluppet ut, men fordi dette skjedde nær land, endte opprydningskostnadene på 200-300 millioner kroner, sier Hansson.

– Det viser at selv om ulykken finner sted i et område hvor det finnes beredskap og masse utstyr, så har vi fremdeles null kontroll.

Les også: Snøkrabben tar over

For dårlig oljevernberedskap

Oljeindustrien og myndighetene forsøker å være forberedt på eventuelle oljeutslipp. Sikkerhetsrutiner, øvelser og teknologi skal klare brasene om ulykken inntreffer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rasmus Hansson er mildt sagt skeptisk til beredskapen.

– Oljevernberedskapen fungerer rett og slett ikke når ulykken inntreffer. Vi så dette under Deepwater Horizon-ulykken, som fant sted i det området i verden med best og flest beredskapsressurser tilgjengelig, sier han.

Øyvind Midttun nevner at ny oljeoppsamlingsteknologi er utviklet og utplassert etter denne ulykken.

– «Capping» samler opp oljen ved kilden. Utstyret innkapsler den utblåsende brønnen på havbunnen. Men det ligger i sakens natur at det kan ta lang tid før dette utstyret blir brukt og vi kan få vite hvor effektivt det er, sier han.

Miljøpolitikeren Hansson mener at det finnes en sikrere strategi mot oljesøl:

– De Grønne vil starte utfasing av oljevirksomheten nå, både av hensyn klima og økonomi, men også for å dempe belastningen på havet. Der hvor man vil unngå oljesøl, må man la være å bore.

Les også: Norge med fem ganger så mye fornybar energi som EU