Meny

Nytt fond opprettes:

Nye EØS-regler skaper fond for studiomusikere

Nye EU-regler gir mynt i kassa til studiomusikerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Musikken du hører i butikken, treningssenteret eller hotellobbyen utløser betaling til dem som står bak. Nå skal det også opprettes et fond for studiomusikerne.

Norge sluttet seg før helgen til EUs nye regler for vederlag til musikk som spilles av i kringkasting eller offentlige steder - som puber, restauranter, butikker, treningssentere og andre steder.

Heretter skal studiomusikerne som har fått en engangsbetaling, også få opprettet et fond som plateselskapene skal betale inn til. 

Det går fram av endringer i EU-direktivet med den kledelige betegnelsen 2006/116/EF. De ble banket gjennom fredag i den såkalte EØS-komiteen der EU, Norge, Island og Liechtenstein møttes.

Artikkelen er korrigert, idet vi opprinnelig skrev at studiomusikerne ikke har fått utbetalt royalties. Det har de.

Kan bli en god pott

– Det nye er et fond for studiomusikere. De får ikke royalties nå. Men når dette innføres i åndsverkloven, trolig fra nyttår, må steder som spiller musikk betale inn en avgift også til et fond for studiomusikere.

Det sier sier administrerende direktør Martin Grøndahl i artistenes, musikernes og plateselskapenes vederlagsorganisasjon Gramo til ABC Nyheter.

– Trolig blir det Gramo som skal utbetale disse pengene. Vi har diskutert de praktiske løsningene med søsterorganisasjoner i andre land, sier Grøndahl, som foreløpig ikke vet hvor mye penger det vil dreie seg om.

– Etter noen år kan det bli en god pott med penger, sier han imidlertid.

Vernet forlenges til 70 år

De nye reglene innebærer også at musikk skal vernes og gi rettigheter for utøverne og selskapene i 70 år, mot 50 år nå. Det kan bety mye i mange andre land, men får ingen betydning for brukerne i Norge, forklarer Grøndahl.

– For Norge har som eneste land i verden gitt all musikk vern. Vi har vi en unik ordning under fondsloven av 1956, som gir rett til betaling også for musikk som er gitt ut før grensen for vern.

– Forskjellen er at musikk utgitt før grensen som nå er 50 år, har krav på en avgift til Fond for utøvende kunstnere . Bruk av vernet musikk betyr en avgift til Gramo, forteller Grøndahl.

– Forskjellen på Gramos ordning og Fondet for utøvende kunstneres, er at vi fordeler pengene individuelt på den enkelte utøver i et band eller et orkester. Fondet er en kollektiv ordning. Der må interesserte søke om produksjonsstøtte til konkrete prosjekter, sier Gramo-sjefen.

Les om de nye reglene hos Europalov.no

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus