Meny

Oversikt over åkerstørrelser viser:

Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket

Fra forsker-modeller til virkeligheten: Vestlands-landbruk som dette kan ikke uten videre skaffe seg tre ganger så store, sammenhengende arealer. Det kan ryste Høyres og Nilfs anslag over stordriftsfordeler. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Fra forsker-modeller til virkeligheten: Vestlands-landbruk som dette kan ikke uten videre skaffe seg tre ganger så store, sammenhengende arealer. Det kan ryste Høyres og Nilfs anslag over stordriftsfordeler. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre vil berge landbruket ved å slå sammen til store gårder. Nå viser forskning at store deler av landets korn- og grasarealer ligger på smålapper som gjør det vanskelig å ta ut stordriftsfordeler.
Dette har skjedd i kornproduksjonen:

Fra Hitra til opptrapping: 

Omfattende uro blant bøndene og Hitra-aksjonen førte til et stortingsvedtak i 1975 om å trappe opp norsk landbruk. Det skjedde i Stortingsmelding 14 (1975—1976).

Vekst og fall: Fra 1975-1991 økte kornarealene fra 640.000 til 3.690.000 dekar som resultat av opptrappingsvedtaket.

Så kom Gunhild Øyangen. I 1991 overtok Arbeiderpartiets Gunhild Øyangen som landbruksminister. Hun reduserte kornprisen med 1 krone per kilo. Ca. 2/3 av dette ble kompensert i form av arealtilskudd.

Ned, ned, ned: Fra 1991 til 2012 har kornarealet gått ned med i gjennomsnitt 36.300 dekar per år. I 2012 var det verre enn som så. Nedgangen ble 57.000 dekar.

Alt er tapt. Opptrappingsvedtaket ga en vekst i kornarealene på 640.000 dekar fram til 1991. Deretter er kornarealene gått ned med 763.000 fra 1991 til 2012. Dermed ligger norsk kornproduksjon i dag dårligere an enn før Hitraaksjon og opptrappingsvedtak i 1975.

Statistisk avvik: Kornarealet er redusert med 21 prosent siden 1991. Men av dette skyldes 2,5 prosent endrede kart. ABC Nyheter opererer derfor med 18,5 prosent som nedgang.

Helt annet vedtak: I Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding «Velkommen til bords» som Stortinget vedtok i fjor, ble det satt som mål å øke norsk landbruksproduksjon med 20 prosent.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norske Felleskjøp

Når Høyre åpner sitt landsmøte fredag, kan ledelsen slå i bordet et forskernotat som priser partiets landbrukspolitikk:

Utredningen viser at norske bønder vil få høyere inntekter med Høyres politikk, selv om Høyre vil kutte landbruksstøtten og fjerne de ferske tollendringene den rødgrønne regjeringen innførte fra nyttår.

Nå viser det seg at notatet laget av forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), har oversett viktige fakta.

Mittenzweis beregninger forutsetter at bøndenes økonomi blir berget ved at de på 12 år skal vokse seg mye større enn i dag.

Den gjennomsnittlige kornbonden skal ha nesten tre ganger så store åkre i 2021, som i 2009. Ifølge Nilf-notatet laget på bestilling fra Høyre, skal arealet opp fra 385 til 1015 dekar.

– Smått er dyrt

Men en oversikt ABC Nyheter har fått fra Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) viser at det ikke blir så lett i det kuperte norske landskapet:

  • 20 prosent av norske kornarealer ligger på åkerlapper på under 24 dekar (drøyt tre fotballbaner).
  •  For dyrking av gras til beite og fôr er den geografiske oppdelingen enda mer ekstrem. 50 prosent av landets engarealer er spredt på jordstykker på under 18 dekar.

(se kurvene nederst i artikkelen)

- Det betyr at mange steder i landet, særlig på Vestlandet og Sørlandet, er det veldig små stykker. Større redskaper betyr at marginale arealer blir enda mer marginale, sier seniorrådgiver Grete Stokstad i Skog og landskap til ABC Nyheter.

- Når teigene i tillegg ligger langt fra hverandre, blir det mer transporttid, og transporten gir en større del av kostnaden, legger hun til.

- Men stadig større gårdsbruk gir mer effektiv og billig drift, sies det?

- Våre kart viser at det i store deler av landet er begrensede muligheter for å slå sammen små åkre og enger, svarer Stokstad.

- For at entreprenører skal finne det interessant, må de ta vesentlig høyere pris for arbeidet hvis de skal ta de små teigene, sier hun.

Les også: I 2009 fant Nilf ut at Høyre vil etterlate 3850 bonde-årsverk i Nord-Norge

– Det sier ikke modellen noe om

Nilfs utredning for Høyre forutsetter at tapt statsstøtte blir mer enn oppveid av stordriftsfordeler. Kornprodusentene skal øker arealet fra 385 dekar i 2009 til 1015 i 2021, for å få regnestykket til å gå opp.

Det innebæerer en økning på hele 263,6 prosent på 12 år.

- Er det mulig å finne sammenhengende arealer til alle disse nye storbrukene, Klaus Mittenzwei?

- Det sier ikke modellen jeg har brukt i beregningene, noe om, svarer Nilf-forskeren bak utedningen.

- Mener du at det uansett vil være økonomisk gevinst ved å øke størrelsene på brukene så mye?

- Det er åpenbart grense for hvor store stordriftsfordelene er.

- Er du ut fra tallene vi har fått fra Skog og landskap, trygg på Høyres forutsetning om at stordrift vil gi økonomisk gevinst i den skalaen du har kommet fram til?

- Det er ikke noe som er vurdert i denne analysen, svarer Klaus Mittenzwei, som bekrefter at oppdeling i små jordstykker er relevant for økonomien i å drive dem.

Les også: Høyre og Frp vil kutte 4 landbruks-milliarder

Nilf-forskerne strides

Mittenzweis beregninger for Høyre får motbør av hans Nilf-kollega, forsker Ola Flaten:

- Tar en topografien i Norge i betraktning, virker det uforståelig at det kan bli sånne stordriftsfordeler. Jeg tror det ligger for mye stordriftsfordeler inne i Jordmod-datamodellen som Mittenzwei har brukt, sier han til ABC Nyheter.

- Jeg er overrasket over at han ser enorm fordel ved stordrift i kornproduksjon. Det stemmer ikke med analysene andre har gjort i Nilf, sier Flaten.

Han viser til professor Gudbrand Lien ved Høgskolen i Lillehammer, som har gjort studier på effektiviteten ved kornbruk.

Lien kom fram til at sammenslåingen av kornbruk fram til 2005, ikke kan sies å ha bedret økonomien.

Les også: Bønder gir opp - selvforsyningen stuper

- Et annet viktig moment er at vi i Norge har veldig kort innhøstingssesong i kornproduksjonen. Det gjør det også vanskelig å utnytte stordriftsfordeler, sier Ola Flaten.

Les også: Høyre vil øke norsk landbruksproduksjon

– Fare for selvforsyningen

Korn-eksperten Lars Fredrik Stuve trekker fram en annen side ved kravet om å ta ut store effektiviseringsgevinster i kornproduksjonen. Det kan svekke norsk selvforsyning, som nå er under 50 prosent på råvarer til matmel og kraftfôr.

De siste sju årene har kornaralene skrumpet med 9,9 prosent.

- At 20 prosent av de gjenværende kornarealene ligger på åkre under 24 dekar, betyr at det er nesten 600.000 dekar som ikke er økonomisk drivverdige! Mister vi også dem, er vi nede på 1,4 millioner dekar korn i Norge. Det er dramatisk, men det er dramatisk allerede nå, sier Stuve, som er administrerende direktør i Norske Felleskjøp, til ABC Nyheter.

- Denne utviklingen kan bare snus hvis vi tar vare på hele kornarealet vi har, og i tillegg må det økes igjen, råder han til.

Tidligere i år skrev Norges Bondelag rapporten Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk

Les hele Nilfs diskusjonsotat om Høyres politikk

Så mye småstykker er det i Norge:

Her er kurvene fra Skog og landskap som viser hvor stor del av dyrket mark som er spredt på små stykker.

Den vertikale linja viser hvor store jordstykkene er. Følger du linjen bort til kurvene for korn (blå kurve) og eng (rød kurve), kan du på den horisontale linjen lese av hvor stor prosentdel de ulike størrelsene på jordstykkene utgjør av landets samlede korn- og engareal.

Saken fortsetter under bildetHer er hindrene for stordrift i Norge: En stor del av åker- og englappene er for små til å være drivverdige. Skog og lands kurver viser hvor stor prosentdel av samlede arealer som er spredd på små stykker.Her er hindrene for stordrift i Norge: En stor del av åker- og englappene er for små til å være drivverdige. Skog og lands kurver viser hvor stor prosentdel av samlede arealer som er spredd på små stykker.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus