Ferske flygeledere tjener mest

På Avinors flygelederutdanning tar de inn mellom 20 og 30 studenter i året. Dette betyr at det kun er et fåtall av søkerne som får muligheten til å kommer inn på utdanningen.

Studerer til å bli flygeleder i USA

Nebojsa Petkov (22) er en av de heldige som kom gjennom nåløyet. Det året han søkte var det kun 28 av 500 søkere som ble plukket ut.

– Det var definitivt svært krevende å komme inn på utdanningen, men absolutt verdt det. Personlig har jeg ønsket å bli flygeleder helt siden jeg var ung.

– Noe av det som fristet var en kombinasjon av prestisjen av å kunne være en av de få som klarer utdanningen, muligheten til å jobbe hvor som helst i Norge og Europa og de gode jobbmulighetene. Det at det er en kort utdanning og at det gir en god lønn er heller ikke så dumt, sier han til DinSide.

For å finne de som er best egnet til å bli flygeledere, må søkerne gjennom en rekke omfattende prøver.

Her blir de testet i alt fra logiske ferdigheter, romforståelse, oppfatningsevne, språkforståelse, reaksjonstid og stresstoleranse, til simultankapasitet og psykisk utholdenhet. Det er med andre ord ikke bare bare å komme inn på utdanningen.

Aldri før har så mange studert i utlandet

Les også: De verste jobbene?

Høy lønn spiller en stor rolle

Yrkets høye startlønn på rundt 570.000 kroner i året er en av faktorene som bidrar til å lokke unge mennesker til å vurdere flygelederutdanningen. Petkov forteller at han tror årslønnen har mye å si for søkertallet.

– Flygeledere er en mankovare slik det er i dag. På grunn kvalifikasjonene man må ha for å kunne yte så høy grad av sikkerhet som man yter, dag inn og dag ut, uten å gjøre større feil, så er det ikke mange som kan bli flygeledere, mener han. Personlig innrømmer Petkov at han lot seg friste av årslønnen, men at dette ikke var den avgjørende faktoren.

– Selvsagt spiller lønn en rolle i alle karrierevalg man tar. Realiteten er den at den høye lønnen fristet mye i valget jeg tok, men det er også sant at den var langt fra avgjørende. Penger er flott det, men det er ikke alt.

Lønnen er ikke alt: Sjekk også pensjonen før du bytter jobb

Lønn kommer ikke først

For noen er lønn avgjørende, mens for andre spiller andre faktorer, som for eksempel arbeidsmarkedet, inn ved studievalget.

Gisle Hellsten, leder ved Karrieresenteret ved Universitet i Oslo (UiO), forteller til DinSide at han ikke har fått noe inntrykk av at studentene setter lønn som førsteprioritet.

Nebojsa Petkov forteller at lønnen ikke var avgjørende for valget av utdanning. (Foto: Privat)

– Jeg tror ikke lønn veier tyngst når studenter skal velge utdanning. Faktorer som arbeidsmarkedet, valg av fag og personlige interesser spiller nok en større rolle enn hvor mye de tjener i fremtiden. Hellsten mener likevel det kan være lurt å ha en idé om hva du vil tjene når du skal velge utdanning.

– Jeg synes det er viktig å ha en viss anelse om hvor mye man vil tjene i fremtiden, da er man klar over hva som venter og kan planlegge ut i fra det.

Les også: Ikke alle tjener på utdanning

Arbeidsmarkedet er vel så viktig

Selv om lønn har mye å si, forteller Hellstad at han personlig synes det er viktigere å tenke på arbeidsmarkedet.

– Det er lurt å ha et blikk på hva som venter i fremtiden, og å se hvilke dører som kan åpne seg. Det kan være en idé å finne ut hvordan det har gått med tidligere studenter, så får man et realistisk bilde av yrket. Videre forteller han at det fins en rekke undersøkelser, blant annet kandidatundersøkelsen, som kan gi mye nyttig informasjon om de forskjellige yrkene.

– Det er viktig å samle seg informasjon og kjennskap om yrket, så vet du hva du går til.

Usikker? Yrkene det er vanskeligst å finne folk til