Vil selge sparing som er «mye farligere enn Røeggen-produktene»

Advarer mot nytt spareprodukt fra Nordea

Nordeas nye spareprodukt beskrives av finanslektor som «mye farligere enn Røeggen-produktene». Foto: NTB scanpix
Nordeas nye spareprodukt beskrives av finanslektor som «mye farligere enn Røeggen-produktene». Foto: NTB scanpix

Finanslektor: «Finansielle masseødeleggelsesvåpen». NHH-professor: Forstår du ikke risikoen, styr unna. Nordea: Et godt produkt, som kundene etterspør.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om Rentebevis

Et Rentebevis er satt sammen av en obligasjon og en kredittbytteavtale, dvs et finansiert kredittderivat. Rentebevisets avkastning er primært knyttet til ett utvalgt selskaps evne til å oppfylle sine betalingsforpliktelser mv. Gjennom underliggende kredittderivat(er) til Rentebeviset påtar du deg kredittrisikoen til ett tilknyttet selskap. Nordea tilbyr for tiden Rentebevis mot følgende selskaper (avkastning uten kreditthendelse i parantes)

  • TUI (3m NIBOR + 3,20%)
  • Nokia (3m NIBOR + 4,60%)
  • Stena (3m NIBOR + 3,60%)
  • AcelorMittal (3m NIBOR + 2,85%)
  • UPC (3m NIBOR + 3,60%)

Et selskaps kredittrisiko innebærer risikoen for tap fordi selskapet kan gå konkurs, misligholde sine betalingsforpliktelser eller restrukturere sin gjeld. Det er Nordea som vurderer hva som utgjør en slik kreditthendelse, basert på visse vilkår. Du får tilbake pålydende beløp (NOK 10 000,- pr Rentebevis) dersom det

ikke skjer en kreditthendelse i det tilknyttede selskapet i løpetiden. Dersom det inntrer en kreditthendelse opphører utbetalingen av rentegodtgjørelsen og det beregnes en restverdi. I tillegg til risikoen for konkurs eller mislighold i selskapet Rentebeviset er knyttet til, har du samme type kredittrisiko mot Nordea, hvis de skulle havne i betalingsvansker.

Kilde: Nordea

Nordea lanserte i februar et nytt spare- og investeringsprodukt for massemarkedet i Norge: Rentebevis.

Produktet gir vanlige folk muligheten til å kjøpe en etterligning av eksponering mot spesifikke selskapsobligasjoner. Ellers er slike investeringer forbeholdt storkunder som kan kjøpe for mange millioner kroner av gangen. Rentebevis kan kjøpes i rater på 10.000 kroner, og produktet ble ved lanseringen omtalt på Hegnar Online som «Folkeobligasjoner».

- Rentebevis passer for deg som vil ha en lavere risiko enn aksjer og større avkastningspotensial enn sparekonto, reklamerer Nordea selv på sine sider.

Men både produktet i seg selv og beskrivelsen av det får førstelektor i finans ved Høgskolen i Buskerud, Jon Mjølhus, til å steile.

- Dette produktet kan være mye farligere for småsparerne enn de strukturerte spareproduktene som ble solgt til blant andre Ivar Petter Røeggen, sier han til DN.no.

Røeggen er småspareren som Høyesterett i mars tilkjente full erstatning etter at DNB lokket ham til å kjøpe garanterte spareprodukter for en halv million kroner, som han til slutt tapte en kvart million kroner på.

Les saken: Røeggen vant i Høyesterett: - Full knock-out

I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv onsdag, omtalte Mjølhus det nye Nordea-produktet som «finansielle masseødeleggelsesvåpen som får Røeggen-produktet til å fremstå som en vannpistol».

Mjølhus viser blant annet til at et element i Nordeas Rentebevis er kredittderivater (credit default swaps, cds), et instrument investorlegenden Warren Buffet har omtalt som finansielle masseødeleggelsesvåpen.

De utskjelte strukturerte spareproduktene var faktisk mindre farlige, mener Mjølhus, fordi de i det minste sikret investoren å få tilbake pengene de hadde investert. Det som påførte kundene tap var renter, honorarer og gebyrer til banken, påpeker Mjølhus.

Les også: DNB setter av 450 millioner etter Røeggen-dommen

Liten oppside, stor nedside

Kundene som kjøper Rentebevis av Nordea kan derimot tape store deler, eller i verste fall

alt de har investert i tillegg til tapt avkastning og bankhonorarer.

Mjølhus understreker overfor DN.no at det er greit å tilby komplekse produkter, forutsatt at kundene vet hva de kjøper.

Han tviler imidlertid på at folk flest virkelig skjønner hvilken risiko de tar på seg for å oppnå noen få prosentpoeng bedre rente enn man kan få risikofritt på en høyrentekonto.

- Det vil være rart om noen som forstår produktet kjøper det, konkluderer Mjølhus.

Les også: Spør om dette ved jobbskifte

Svenskene elsker produktet

Få nordmenn har så langt kjøpt produktet, men det har heller ikke vært markedsført i noen grad, opplyser Nordea. Ifølge banken har imidlertid tilsvarende produkter blitt en stor salgssuksess i både Sverige og Finland - der 10.000 kunder allerede har investert rundt fem milliarder kroner.

- Disse kundene har tjent flere hundre millioner allerede. Selv om kunden i verste fall kan tape alt, har ikke en eneste kunde i Sverige og Finland tapt penger så langt, sier Petter Hermansen, leder for investeringsprodukter i Nordea Markets Norge.

Men at ingen har tapt penger så langt, overbeviser ikke professor ved Norges Handelshøyskole, Petter Bjerksund.

- Det er helt meningsløst å vise til at det ikke har inntruffet konkurser i selskapene i en så kort tidshorisont som ett eller to år. Konkurser skjer sjeldent, men er ofte styrt av konjunkturene - og når de først inntreffer kan det komme mange konkurser på en gang, understerker Bjerksund.

Les også: - DNB lurer folk igjen

Avanserte regneark

Han tok salgsmaterialet til Nordea nærmere i øyensyn etter å ha lest Mjølhus-innlegget i DN onsdag.

Det han fant, overbeviste ikke om at produktet egner seg for vanlige norske småinvestorer og sparere.

- Å regne seg frem til om dette er et godt eller dårlig tilbud, er ikke for hvermansen, det er rimelig klart, sier Bjerksund til DN.no etter å ha studert prospektene.

Bjerksund mener risikoen for å tape betydelige penger på sparingen langt fra er ubetydelig, samtidig som gevinstmulighetene er sterkt begrenset. Utfordringen for vanlige folk, er å se tydelig forholdet mellom risiko og avkastningsmuligheter.

- For å få det til, må du sette opp en del ganske kompliserte, matematiske modeller samtidig som du er avhengig av en del markedsinformasjon. Hvis man som småsparer ikke forstår risikoen ut fra materialet, bør man enten be om mer informasjon eller styre unna.

Les også: Slik blir Java-fri BankID

Ikke som lotto

Forventet avkastning på investeringen i en femårsperiode kan, når man regner inn risikoen for at selskapene man har investert mot misligholder sine lån eller går konkurs, være negativ. Det vil si at statistisk sett, er det større sannsynlighet for å tape penger, enn å tjene penger.

Et produkt trenger ikke være dårlig selv om den forventede avkastningen er negativ, så lenge mulighetene for en pen avkastning også er til stede. Men jo større sjanse for å tape penger på noe, jo større bør gevinstmuligheten være om man vinner (risikopremie).

Det mest folkelige eksempelet på dette er Lotto, der forventet avkastning er svært negativ. Mest sannsynlig taper man jo pengene man spiller for. Men med skyhøy oppside finner mange risikoen akseptabel. Her snakker man imidlertid om et produkt med begrenset oppside hvis alt går bra, typisk rundt 4-7 prosent avkastning i året.

Men skulle ett av selskapene man investerer mot gå konkurs, eller få betalingsproblemer, kan man tape mye, typisk 60 prosent av det man investerte, og potensielt hele investeringen.

Et av selskapene Nordea tilbyr obligasjonskjøp mot er UPC. Ifølge internasjonale ratingbyråer er risikoen i selskapet betydelig, og en investering regnes som "spekulativ". Sjansen for at selskapet går konkurs i løpet av fem år, regnes som omtrent 10 prosent.

- Produktene har likhetstrekk med Terra-saken der norske kommuner investerte og tapte store penger. Man jakter noen ekstra prosent avkastning, men påtar seg samtidig en betydelig risiko hvis ting går galt, sier NHH-professor Bjerksund.

Les også:

Nordea: Godt betalt risiko

Nordea mener de ikke legger skjul på risikoen i produktet, og at alt kommer tydelig frem i prospektene. Og selv med 10 prosent sannsynlighet for å tape store penger, er produktet attraktivt, mener banken.

- Vi synes dette er et godt produkt, der kundene får godt betalt for den risikoen de påtar seg. Vi har vurdert selskapene nøye, og tror de vil klare å betjene gjelden sin de neste fem årene, sier Petter Hermansen, som er leder for investeringsprodukter i Nordea Markets Norge.

Han er ikke enig i kritikken fra finansekspertene som påpeker at forventet avkastning kan være negativ eller svært lav - og at gevinstmulighetene er begrenset.

- Det vil alltid være professorer og matematikere som er kritiske basert på sine teoretiske utregninger. Vi gjør også disse utregningene, men i tillegg tar vi med markedsforhold i betraktningen. Kundene våre etterspør dette produktet og da tilbyr vi det, sier Hermansen.

Han understreker samtidig at banken legger frem tallene på forventet avkastning for kundene, og at banken naturligvis ikke forventer negativ avkastning for kundene.

- Dette er selskaper vi har vurdert nøye og vi mener selskapene vil klare å betjene gjelden sin de neste fem årene, sier Harmansen.

Les mer om privatøkonomi i DN.no:

Boligmarkedet kuppes av dem som eier bolig fra før

Skattetrykket øker på bolig

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus