Selv det billigste kvartsur er mer nøyaktig enn en mekanisk klokke i millionklassen

Å bli funnet død med et kvartsur på armen er verre enn å bli funnet død med skittent undertøy, uttalte Kåre Valebrokk, som i likhet med svært mange andre hadde et sterkt forhold til mekaniske armbåndsur.

Kanskje litt pussig når man tenker på en klokke som en tidsmåler. Selv det billigste kvartsur er mye mer nøyaktig enn en mekanisk klokke i millionklassen.

Men her er det snakk om følelser og interesser – ikke nøyaktig tid. Eller som urmaker i Protid og mekanikkelsker Ronny Næss i Trondheim sier;

– Ingen har behov for en klokke som er på sekundet riktig. Brukerne kjenner feilmarginen og forholder seg til den. Dessuten er klokka mannens eneste smykke, og da vil du ikke sløse bort muligheten på kvarts.

Les også: På denne klokka kan du se nesten hva du vil

Omfavner mekanikken

Det er ingen tvil om at mekanikk på håndleddet er omfavnet av entusiasme som kvartsur ikke kan konkurrere med. Det avspeiles også i industrien.

Tradisjonelt var Sveits landet med de fleste og største urfabrikkene. Alt var vel og bra inntil slutten av 60-tallet. Da lanserte Seiko i Japan et kvartsur, og mange trodde det var slutten på den mekaniske urindustrien i Sveits. Den sveitsiske staten grep inn og hjalp fabrikkene, som til da hadde vært selvstendige enheter, med å etablere et felles konsern. I dag er dette Swatch Group.

I fellesskapet ble produksjonen av urverk konsolidert i fabrikken Eta. Det representerte en stor rasjonalisering, og Eta bygger i dag de aller fleste av de sveitsiske basisurverkene. Det vil si den delen av klokken som sørger for selve tiden. Det de ulike fabrikkene gjør selv er å bygge videre på basisverkene og utstyre dem med mer mekanikk for ekstra funksjonalitet (komplikasjoner) og å bygge selve kassen.

Nå er industrien igjen på vei tilbake til røttene, og det snakkes mer og mer om «in house»-verk. Det vil si at flere urfabrikker bygger basisverket selv for å skille seg ut. Ulempen er at det gjør verket dyrere, men det skremmer ikke kundene.

Les også: Samsung og Apple inn i klokkemarkedet

Standardiseringen har gjort at det er billig å lage de enkleste mekaniske klokkene. For eksempel får man en enkel Certina-klokke fra 3500 med et godt basisverk og en grei kasse.

Det er derimot knapt grenser for hvor dyr en klokke kan bli, og det er to ting som avgjør: Hvor mekanisk kompleks er den, og hvor mye gull, platina og diamanter skal man ha i kassa?

Det kan bli mange millioner av slikt.

Når man først skaffer seg en dyr klokke som er smekkfull av deilig mekanikk, er det jo synd å skjule godsakene. Mange klokker har derfor en bakside med vindu av safirglass hvor man kan beundre tannhjul, broer, ankere, fjærer og andre deler av mekanismen.

Glasslokket gjør at komponentene i basismekanismen, som alltid ligger nederst i klokka og som de andre mekanismene bygger på, krever mer finish så de lar seg beundre. En Omega Seamaster Planet Ocean har både glass i baklokket og tåler 600 meters dyp: Der nede kan det være greit med litt underholdning.

Les også: Slik velger du rett GPS-pulsklokke

High tech

De som tror at kvartsuret er høyteknologi og den mekaniske varianten lavteknologi, må tro om igjen. Slik var det da de først dukket opp og sjokkerte den tradisjonelle urindustrien, men i dag er situasjonen en helt annen. Det forskes og utvikles intenst på mekaniske klokker, spesielt innen materialteknologi.

Den tradisjonelle balansefjæra, som brukes som en slags mekanisk pendel, har vært laget av stål. Fjæra påvirker nøyaktigheten til urverket, og temperatur påvirker fjæra. Derfor fremstilles balansefjæra i dyre klokker i dag av silisium, og det benyttes fotolitografi og plasmaetsing for å lage den. Ikke ulikt måten elektronikk bygges.

Akkurat som kvartsur bruker et batteri til å lagre energi, trenger også mekaniske klokker et energilager i form av en fjær. Fjæra kan typisk lagre nok energi til å drive klokka i rundt 40 timer. Det er mer enn nok – for selvtrekkende klokker bruker et lite lodd som svinger og trekker klokka når man beveger armen.

På månen: Omega Speedmaster, som var den berømte måneklokken, kunne ikke være selvtrekkende. Gravitasjonen på månen var ikke stor nok til å gi nok virkning.

Litt av poenget med et urverk er at det skal være nøyaktig. En av de største utfordringene for mekaniske klokker, som også til en viss grad rammer kvartsur, er termiske variasjoner. De kan gi variasjoner på pluss/minus et halvt sekund i døgnet.

For å bli klassifisert som et kronometer, det vil si en svært nøyaktig tidsmåler, må nøyaktighet helst ligge på mellom -4 og +6 sekunder, og det må tåle termiske variasjoner fra 8 til 38 grader i ulike stillinger over en del døgn.

Les også: Jawbone Up gir deg kontroll på aktivitet og søvn

Komplikasjon

Begrepet komplikasjon er sentralt i mekaniske klokker. Det beskriver funksjoner ut over den rene tidsvisningen i timer, minutter og sekunder. Det vil si alt som gjør uret mer komplisert. Det kan være dato- og dagsvisning. En selvtrekkemekanisme er en komplikasjon, og en kronograf (stoppeklokke) er en annen typisk en.

Helt ekstremt: Tag Heuers Monaco V4 må være noe av det meste hårete som er laget av mekaniske klokker. Dette er en svært annerledes mekanisme som trekkes av et wolframlodd som beveger seg frem og tilbake. Kraftoverføringer er basert på remdrift, og kulelagre og klokka har selvfølgelig glass både foran og bak.

Tag Heuer har en kronograf med en komplikasjon som kan måle helt ned i hundredels sekund. Det krever en helt spesiell balanse. En normal sådan svinger 28800 ganger i timen. I denne klokken svinger balansen hele 360.000 ganger i timen.

Det lages til og med klokker med evighetskalender. Det vil si at den ikke bare tar hensyn til måneder med 30 og 31 dager, som ikke er en uvanlig komplikasjon. Denne tar til og med hensyn til de 28 dagene i februar og skudd­årene i tillegg. Og det gjør den med mekanikk!

Et ur med kronograf består av rundt 250 deler, mens de virkelig kompliserte urene med masse komplikasjoner kan ha over 1000 deler. Det kan være månefaser, alarm, en annen tidssone, kraftreserveindikator og mye mer. Det har vært laget ur med opptil syv komplikasjoner, men slike koster millioner.

Les også: Snart slipper du å lagre TV-programmer

Trenger tilsyn

I motsetning til kvartsur må mekaniske klokker holdes opptrukket. Klokkeentusiaster har gjerne flere enn en klokke og de har egne klokketrekkere hvor de oppbevarer klokkene. Der får de automatiske urene nok bevegelse til å trekke dem opp.

Akkurat som biler trenger mekaniske klokker service.

Det innebærer at en urmaker plukker den fra hverandre og renser den for støv og gammel olje i en spesialmaskin. Så bygges den sammen igjen og får ny olje. En slik renseoperasjon kan ta alt fra en time til en dag, avhengig av hvor komplisert klokken er.

Les også: I år tar trådløs lading endelig av