Hvis «Bente» og «Leif» holder sammen livet ut, vil de begge nyte godt av parets gode økonomi i pensjonstilværelsen. Blir de skilt i voksen alder derimot, vil økonomien til «Bente» bli snudd på hodet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Skilsmissen blir en økonomisk smell
Det er særlig kvinner det går ut over – derfor er det viktig å ta grep allerede nå.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange par har felles planer og drømmer for pensjonisttilværelsen. Som pensjonister ønsker man kanskje å reise mer, kjøpe fritidsbolig og i det hele tatt leve det gode liv sammen. Men disse planene kan falle i grus om man opplever samlivsbrudd, spesielt om det kommer sent i livet.
Det er ofte kvinner som rammes hardest økonomisk av en skilsmisse. Og det rammer da særlig kvinner som har vært hjemme med barn, fordi de har tapt flere års opptjening av pensjon.
– Det er veldig viktig å huske at opptjening til pensjon er personlig, og at denne ikke kan deles mellom dere ved samlivsbrudd. Det betyr at den av ektefellene som har hatt høyest inntekt, som oftest mannen, også få en høyere pensjon, advarer pensjonsøkonom i SpareBank1 Kristin Myrmo.
Les også: Her er verdens 25 dyreste skillsmisser
Pensjonsøkonom Kristin Myrmo oppfordrer par til å ta felles ansvar for pensjonen til den som jobber redusert. (Foto: SpareBank 1)
Ikke tenk «vi»
Som par tar man ofte beslutninger sammen, og man kommer frem til løsninger som passer best for familien her og nå. En slik beslutning kan være:
«Vi» har blitt enige om at jeg (kvinnen) skal jobbe redusert. Det passer best for «oss» og vår familiesituasjon.
En slik beslutning er det selvsagt ingen ting galt med. Men det betinger at man også tar høyde for de mulige økonomiske konsekvensene av et slikt valg.
Om lag halvparten av alle ekteskap går i oppløsning. Er det ikke noe «vi» lenger – er det slett ikke sikkert at resultatet av gamle beslutninger er best for «oss».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Vil holde kjærligheten i live med medisiner
– Lever man sammen hele livet har det ingen praktisk betydning, men blir man skilt sent i livet kan den med lavest inntekt ha for kort tid igjen til pensjonsalderen til å rette opp igjen det tapte som følge av mange år som hjemmeværende eller deltidsarbeidende, forklarer Myrmo.
Artikkelen fortsetter under annonsenSjekk vår spareguide: Pensjon er viktig helt fra tenårene
Ta grep nå
Kvinner bør altså være ekstra påpasselige, og sikre seg mot samlivsbrudd. Her er rådene fra Myrmo:
- Opprett fast sparing til pensjon med ektepakt og særeie for den som jobber deltid, slik at det kan dekke opp for tapet i pensjon.
- Ved en skilsmisse kan man inngå en skriftlig avtale om ektefellebidrag fra 62 eller 67 år. Dette gjelder særlig hvis den ene av har vært hjemmearbeidende i mange år.
- Ektefellebidrag kan avtales skriftlig uten advokat hvis dere er enige. Spør NAV om hva som må med i avtalen. Er dere ikke enige må dere benytte advokat til denne avtalen.
- Det er lurt å få et slikt ektefellebidrag utbetalt fra NAV sin innkrevingssentral. Det får en ved å ta med den skriftlige avtalen til NAV, signert av begge parter, slik at en får på plass en utbetalingsavtale.
- Utbetalingen blir satt i gang når pensjonsutbetalingen til den ene starter og NAV foretar trekk.
Les også: Dette bør du tenke på før du flytter inn hos kjæresten
Slik kan det slå ut:
La oss ta utgangspunkt i ekteparet Bente og Leif. De lever et aktiv liv med god økonomi og gleder seg til gode dager som pensjonister. Bente jobber i blomsterbutikken og tjener rundt 350.000 i året. Leif har vært ansatt i den lokale bedriften som arbeidsleder og tjener 650.000 i året. Sammen blir Bente og Leifs økonomi god med en samlet pensjonsinntekt på 719.000 kroner. Men om Bente og Leif skiller seg når de er 58 år vil det snu Bentes pensjonstilværelse på hodet, siden hun alene vil ha en pensjon på kun 180.000 kroner i året.
| Årlig pensjon fra 67 år | Bente | Leif | Bente + Leif |
| Tjenestepensjon | 8.000 | 160.000 | |
| Folketrygden | 172.000 | 298.000 | |
| AFP | 81.000 | ||
| Sum årlig pensjon | 180.000 | 539.000 | 719.000 |
Forutsetninger: Bente fikk 2 prosent i obligatorisk tjenestepensjon i 2006 (OTP) gjennom jobben. Bente jobbet fra hun var 32 år. Leif har hatt en tjenestepensjon på 66 prosent fra sin jobb fra han var 22 år pluss AFP. Bentes lønn er 350.000 og Leifs lønn er 650.000 i året. Utregningene er foretatt av pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank1.
Rådet er i grunn enkelt. Sørg for at beslutningene dere tar som «vi» gir en trygg økonomi for begge partner, uansett utfall i fremtiden.
