Nordea vil gjerne selge deg sitt nye produkt, rentebevis. Men sørg for at du forstår produktet og risikoen før du slår til. (Foto: Nordea)
Nordea har lansert rentebevis
– Ikke kjøp produktet hvis du ikke forstår det, råder spareøkonom.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidligere dette året lanserte Nordea som første norske bank såkalte rentebevis. Med rentebevis kan du ifølge Nordea selv oppnå opptil 6,43 prosent årlig avkastning på sparepengene dine. Sammenlignet med høyrentekonto høres det forlokkende ut. Men det er slett ikke sikkert du bør slå til.
– For vanlige småsparere kan nok dette produktet være litt for komplisert. Man bør ikke investere i produktet dersom man ikke forstår det fullt ut, råder Sissel O. Vammervold, spareøkonom i Nordnet.
Sjekk hvordan: 500.000 mer å rutte med
Hva er det egentlig?
Sissel Olsvik Vammervold påpeker at du bør forstå produktene før du investerer. (Foto: Nordnet)
Vammervold forklarer i sin blogg hva rentebevis er og hvem det passer for.
– Rentebevis er et derivat og man låner pengene sine til Nordea som i tur plasserer pengene i kredittderivater i underliggende selskap. Spareren er dermed eksponert mot kredittrisiko både mot Nordea som bank og underliggende selskap i rentebeviset, forklarer Vammervold. Mye fremmedord der altså. Rentebevis gir deg enkelt forklart muligheten til å investere i et konkret selskap, til lavere risiko enn om du kjøper aksjer i det samme selskapet.
Les også: Derfor bør du ikke ha for MYE på sparekontoen
Slik fungerer det
La oss si at du plasserer 10.000 kroner (minimumsbeløpet) i et rentebevis. Hvert kvartal får du utbetalt en rentegevinst på plasseringen din. Renten du får utbetalt består av en fast og en variabel del. Den faste delen avhenger av hvilket selskap du investerer i, mens den variable delen følger pengemarkedsrenten. Beholder du pengene i rentebeviset gjennom hele løpetiden på fem år (februar 2013 - april 2018), vil du etter fem år få tilbakebetalt innskuddet sammen med den siste renteutbetalingen. Ønsker du å selge underveis, kan du imidlertid oppleve at du selger til en pris som er både høyere og lavere enn det opprinnelige sparebeløpet.
– Man skal være obs på prisforskjellen (spreaden) mellom kjøp og salgskurs gjennom løpetiden. Den er såpass bred at dette ikke er noe tradingprodukt. Man skal i utgangspunktet kunne sitte i alle fem årene for å få mest mulig ut av produktet, forklarer Vammervold. Bank eller aksjer? Sjekk hvem som har klart seg best gjennom finanskrisen
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kan tape alt
Så altså bør du ikke MÅTTE ha pengene før fem år er gått. Men det stopper ikke der. At du får innskuddet tilbake etter fem år er det nemlig ingen garantier for. Innskuddet kan bli tapt i sin helhet dersom det inntreffer en kreditthendelse. Nordea forklarer en kreditthendelse slik: En kreditthendelse innebærer at et selskap enten går konkurs, misligholder sine betalingsforpliktelser eller restrukturerer sin gjeld.
Se her for en mer utfyllende forklaring. Som produkt anser denne journalisten rentebevis å være noe komplisert sett opp mot den gevinsten man kan forvente å oppnå. Det at sparebeløpet kan gå tapt i sin helhet bidrar heller ikke til å gjøre produktet mer attraktivt. Personlig har jeg liten kompetanse til å vurdere risikoen for en kreditthendelse i de aktuelle selskapene i den neste femårs-perioden. For min del blir det derfor mer aktuelt å investere i et tradisjonelt fond, som sprer risikoen på langt flere selskaper.
Hva med deg? Hvordan foretrekker du å plassere dine sparepenger? Gi gjerne innspill på hvordan du sparer, og hvorfor, i kommentarfeltet under artikkelen.