John Chr. Elden vurderer bedrageri-søksmål mot bankene

- GOD AMMUNISJON: - Hvis strafferettslig tilnærming om foretaksstraff kan brukes, foreldes det ikke før tidligst ti år etter at forholdet opphørte, sier Ivar Pettter Røeggens forsvarer John Chr. Elden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
- GOD AMMUNISJON: - Hvis strafferettslig tilnærming om foretaksstraff kan brukes, foreldes det ikke før tidligst ti år etter at forholdet opphørte, sier Ivar Pettter Røeggens forsvarer John Chr. Elden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Småsparer Ivar Petter Røeggens advokat med ny taktikk som kan gi alle bankkunder erstatning for pengene de har tapt i «garanterte spareprodukter». Lykkes han kan det koste bankene milliarder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Straffelovens bedrageri-bestemmelser:

26. kapittel. Bedrageri, utroskap og korrupsjon.

Overskriften endret ved lov 4 juli 2003 nr. 79.

§ 270. For bedrageri straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning (1)ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller

(2)ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning, ved endring i data eller programutrustning eller på annen måte rettsstridig påvirker resultatet av en automatisk databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen.

Straffen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 12 juni 1987 nr. 54.

§ 271. Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 21 des 2005 nr. 131 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).

§ 271a. Den som ved grov uaktsomhet foretar bedrageri som beskrevet i § 270 eller § 271, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Tilføyd ved lov 20 juli 1991 nr. 68.

De som trodde at advokat John Christian Elden fredag hadde utkjempet og vunnet siste slag på vegne av småspareren Ivar Petter Røeggen og andre bankkunder som har tapt store penger på «garanterte spareprodukter», kan ha forregnet seg.

– Det som er sikkert er at Høyesterett har gitt god ammunisjon til å nå rettferdighet i disse sakene for alle de fornærmede parter, sier Elden til DN.no.

Han er klar på at punktumet i Røeggen-saken, etter drøye seks års turné i norske tvisteinstanser, slett ikke behøver å bety at siste runde i retten har funnet sted.

Les også: – Høyesterett har slått fast at DNB løy

– Det er også av betydning at Høyesterett har funnet det bevist at banken har holdt tilbake sentrale opplysninger av avgjørende betydning for forbrukerens investering. Objektivt sett kan det være et bedrageri etter straffeloven, mener Elden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreker at prosessen med å utrede mulighetene for å gå til bedrageri-søksmål mot DNB og andre banker, er i gang, uten at det så langt er konkludert.

Røeggen vant - men bare for seg selv?

Det var fredag at Ivar Petter Røeggen, med støtte fra Forbrukerrådet og advokat Elden, vant en knusende 11-0 seier i Høyesterett over DNB.

Norges absolutt øverste rettsinstans, Høyesterett, slo da fast at DNB hadde villedet og gitt direkte misvisende og mangelfulle opplysninger om to spareprodukter DNB overtalte Røeggen til å kjøpe av DNB ved inngangen til årtusenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Røeggen fikk låne 500.000 kroner av DNB til kjøpene - og seks år senere var fasiten klar: Han hadde tapt 230.000 kroner på investeringen.

Høyesterett dømte DNB til å erstatte tapet fullt ut - en knusende seier for Røeggen.

Les saken: Røeggen vant i Høyesterett: - Full knock-out

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jurister: Få har direkte nytte av Røeggen-dommen

Men flere juridiske eksperter var raskt ute og tonet ned betydningen den såkalte prinsippdommen har for gyldigheten av de andre 150.000 spareproduktene som er solgt i Norge.

Eksperter har blant annet påpekt at andre saker må være nærmest identiske med Røeggens for å vinne frem mer eller mindre automatisk. Det er ikke engang nok å ha kjøpt de samme produktene - det er nemlig informasjonsmateriellet i kombinasjon med den muntlige informasjonen som ble gitt om produktene, som felte DNB i Høyesterett.

Les også: Småsparere tapte i Høyesterett

Advokat Elden er ikke enig i en slik tolkning.

– Det sentrale for Høyesterett er den informasjonen som ikke ble gitt. Det ble for eksempel ikke sagt at dette var et høyrisiko- og spekulasjonsprodukt. Og det rammer alle tilsvarende spareprodukter, mener han.

I tillegg har jurister påpekt at veldig mange, kanskje de fleste, av spareproduktsakene er foreldet. Det vises til at man i utgangspunktet må klage senest tre år etter at man oppdager eller burde oppdaget grunnlaget for en eventuell erstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Røeggen-dommen kan være null verdt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i dag under 2000 spareproduktsaker som er klaget inn for Finansklagenemnda, og bare noen få saker som står på vent i rettsapparatet. Anslagsvis vil disse sakene kunne koste bankene opp mot en halv milliard kroner, om alle får erstatning i omtrent samme størrelse som Røeggen fikk.

Bankene risikerer storsmell

Men nå tenner advokat Elden et håp for alle de andre som kanskje trodde de var for sent ute til å få erstatning. Han mener for det første at ugyldige avtaler ikke kan bli rammet av foreldelse.

– Foreldelse rammer kun tilbakebetalingskravet i seg selv, og det kan diskuteres når den fristen starter å løpe, sier Elden.

For det andre - og viktigst - vil søksmål på bakgrunn av straffeloven dessuten

uansett gi helt andre tidsfrister for erstatningssøksmål.

– Hvis strafferettslig tilnærming om foretaksstraff kan brukes, foreldes det ikke før tidligst ti år etter at forholdet opphørte, opplyser Elden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Røeggen vant i Høyesterett mot DNB

I så fall snakker man om ikke lenger om at bankene i verste fall risikerer rundt en halv milliard kroner i erstatninger til et par tusen kunder.

Da snakker man - i verste fall for bankene - om erstatninger for tapene knyttet til omtrent alle spareproduktene de har solgt - der økonomibladet Dine Penger har beregnet tapene til 14 milliarder kroner til sammen.

DNB ønsker ikke å kommentere denne saken nå.

– Vi skal som sagt tidligere først gå gjennom dommen og premissene i den, opplyser kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Appellerer til moralen

Elden håper imidlertid å slippe bedragerisøksmål mot bankene.

– Det er noe som heter anstendighet også. Når bankene har lurt kundene, er det neppe noen god policy å påberope foreldelse. Egentlig burde foreldelse være irrelevant her. For ingen tvinger bankene til å gjøre det, understreker Elden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han oppfordrer regjeringen til å gi noen klare signaler til bankene der staten er medeier. Det vil i første rekke si DNB, der staten eier 34 prosent.

– Jeg har allerede merket meg gratulasjoner på Twitter fra tidligere finansminister Kristin Halvorsen, som mener Høyesteretts dom var bra. Da kan de bare følge opp videre og hjelpe forbrukerne, mener han.

Bankene selv har tjent anslagsvis ti milliarder kroner på salget av strukturerte spareprodukter - mens kundene har tapt 14 milliarder. Om ikke bankene selv skjønner hvem disse pengene burde tilfalle, kan det bli trangt i rettsalene fremover, spår Elden.

– Vi ser for oss at det vil bli mange fornærmede i en slik tvist dersom ikke bankene og regjeringen kaster kortene, sier Elden, som opplyser at de har fått mange henvendelser allerede.

– Hovedpoenget er ikke straff

Straffelovens bestemmelser åpner også for bøter og fengselsstraff på inntil seks år grovt bedrageri. Men Elden forsikrer at målet ikke er å forfølge menneskene bak det påståtte bedrageriet, men selskapene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I første rekke er det interessant å se på foretakets ansvar, og ikke enkeltpersoners. Hovedpoenget er ikke straff, men at de fornærmede skal få tilbake pengene sine, sier Elden.

Det er også fullt mulig uten å identifisere de ansvarlige personene bak det påståtte bedrageriet. En annen bestemmelse i straffeloven (§ 48a) åpner nemlig for at foretaket kan straffes, der ingen enkeltperson kan holdes til ansvar.

– Hvis denne bestemmelsen er aktuell, kan banken både bøtelegges og erstatning kreves, sier Elden.

Også på DN.no nå:

Går glipp av arv på 1,8 milliarder kroner

Ulltveit-Moe trakk seg på grunn av Kina-konflikt

Dro inn over 50 millioner i fjor

Er fisk mat?