- Høyesterett har slått fast at DNB løy
Røeggen-dommen sier klart at DNB drev bevisst lureri, mener finansrådgiver Agnes Bergo. DNB kaller påstanden for en konspirasjonsteori.
Men bankene kan tross dommen sitte igjen med minst 95 prosent av gevinsten på råsalget av spareprodukter.
Fredag tapte DNB 11-0 for småspareren Ivar Petter Røeggen i Høyesterett.
Samtlige dommere i Høyesteretts storkammer slo fast at DNB hadde gitt Ivar Petter Røeggen villedende og direkte misvisende opplysninger om spareproduktene de solgte ham for snart 13 år siden.
Dermed endte pilotsaken, anført av Forbrukerrådet, med at DNB må betale tilbake de 230.000 kronene Røeggen tapte på sin investering på en halv million i to spareprodukter.
- Dokumenterer lureri
Daglig leder i finansrådgivningsselskapet Pengedoktoreren, Agnes Bergo, har vært en markert kritiker av salget av strukturerte spareprodukter omtrent siden produktene dukket opp for snart tjue år siden.
Hun mener Høyesteretts dom ikke kan leses på annen måte enn at den slår fast at DNB med viten og vilje lurte Ivar Petter Røeggen til å investere i spareprodukter banken selv visste hadde 50-60 prosent sannsynlighet for å ende med tap for kunden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dommen dokumenter bevisst lureri. Det kan ikke være noen som helst tvil om det. Selgerleddet hadde nok kanskje ikke den kompetansen som skulle til for å se det. Men jeg er ikke i det minste tvil om at det satt mange beslutningstakere i banken og visste at her var det sannsynlighetsovervekt for tap, sier Bergo.
Les dommen i sin helhet her (ekstern lenke)
Bergo merker seg at Høyesterett slår fast at produktene - til tross for at det er dokumentert 55-60 prosent sannsynlighet for tap for kunden - ikke i seg selv er eller ville vært ulovlig å selge. Det som felte DNB er deres beskrivelse av produktenes egenskaper, blant annet som omtrent risikofrie spareprodukter med fokus på muligheter til kanonavkastning, som felte DNB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det Høyesterett i realiteten sier er at banken har løyet til kunden. Og at det er løgnen som får konsekvenser for DNB, ikke produktet i seg selv, sier Bergo.
Artikkelen fortsetter under annonsenBankene beholder 95% av gevinsten
Men verken DNB eller de mange andre bankene som har solgt slike produkter vil trolig tape noe som helst på villedingen av sine egne kunder.
De vil etter alle solemerker uansett sitte igjen med kjempegevinst.
- Frem til 2007 solgte nemlig bankene slike strukturerte spareprodukter for 34 milliarder kroner.
- Økonomimagasinet Dine Penger, som tidlig satte et kritisk søkelys på produktene, har anslått at kundene samlet tapte 14 milliarder kroner på investeringene.
- Bankene på sin side har samtidig tjent rundt 10 milliarder kroner.
- Dersom man antar at samtlige av de rundt 2000 sakene som nå ligger på vent i Finansklagenemnda gir grunnlag for samme erstatning som Røeggen fikk, vil norske banker og finansinstitusjoner som Agasti/Navigea (tidligere Acta) måtte betale tilbake under en halv milliard kroner.
- Da sitter bankene og deres aksjonærer, blant annet staten gjennom sitt eierskap i DNB, fortsatt igjen med over ni milliarder kroner i profitt på salget.
- Stolt av seg selv?
I Forbrukerrådet, som stilte garanti for regningen for Røeggens rettssaker, hadde de håpet på en så prinsipiell dom som mulig - slik at flest mulig kunne få penger tilbake uten selv å gå til rettssak.
Selv om Forbrukerrådet naturligvis er lykkelige over utfallet i Høyesterett, merker de seg at bankene ser ut til å beholde nesten hele utbyttet av salget av produktene.
- Det synes jeg ikke det er greit i det hele tatt. Jeg synes ikke bankene kan være stolt av seg selv, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland til DN.no.
Hun mener DNB i særdeleshet burde vise romslighet overfor sine kunder, ikke prøve å lete etter juridiske smutthull som lar dem begrense erstatningene til et minimum.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Alle DNB-produktene var laget over samme lest. De burde derfor tilbakebetale nå. Nå har kundene ventet lenge nok. Men jeg vil dessverre tro at DNB vil si at sakene må behandles først i Finansklagenemnda.
- Men bør ikke hver enkelt sak vurderes for seg?
- Nei, det er ikke noe å vurdere. Ta kundene deres på alvor! Bry dere! er Fleslands klare oppfordring til DNB.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonspirasjonsteori
DNB har siden dommen falt sagt at de må få tid til å vurdere konsekvensene dommen bør få for andre kunder.
At DNB skal ha bevisst villedet Røeggen eller andre kunder til å kjøpe spareprodukter, slik Agnes Bergo mener Høyesterett egentlig sier, provoserer kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide kraftig.
- Dette er jo en konspirasjonsteori fra Bergo, og hun kan ikke ha fulgt godt med i saken, skriver Midteide i en epost til DN.no
Bergo viser blant annet til den del av dommen som påpeker at DNB hevdet at produktet Røeggen kjøpte ville gi over syv prosent avkastning i året om børsene steg 50 prosent på seks år. Sannheten var at selv med så stor stigning på børsene, ville en investering på 500.000 kroner bare gi 542 kroner i netto avkastning etter at kostnadene var trukket fra (0,21 prosent årlig avkasting).
Artikkelen fortsetter under annonsenMen regnefeilene i prospektet var det DNB selv som oppdaget og gjorde oppmerksom på, argumenterer Midteide.
- Det sier seg selv at banken ikke gir ut informasjon med slike feil med vilje. Her var som kjent kronebeløpene riktige i tabellen, mens prosentsatsene ble feil. Dette ble ikke oppdaget av bankens eksperter eller de eksterne som gikk gjennom informasjonen, påpeker Midteide.
Agnes Bergo i Pengedoktoren tror DNB bløffer igjen.
- Banken valgte å overfokusere på avkastningen. Og den feilen var etter min mening helt bevisst. Helt bevisst, gjentar hun.