Slik blir boligdrømmen virkelig

TOK GREP: - Det er helt greit å tenke at man ønsker å «leve livet» og ikke leve for sparsommelig. Går du inne med en drøm om å kjøpe deg bolig en dag, bør du imidlertid starte så tidlig som mulig med sparingen og omleggingen av ditt eget forbruk, mener Mikael Rønne (25). Foto: Fartein Rudjord
TOK GREP: - Det er helt greit å tenke at man ønsker å «leve livet» og ikke leve for sparsommelig. Går du inne med en drøm om å kjøpe deg bolig en dag, bør du imidlertid starte så tidlig som mulig med sparingen og omleggingen av ditt eget forbruk, mener Mikael Rønne (25). Foto: Fartein Rudjord

– Ja, unge i dag kan selv spare til egen bolig, hevder forbrukerøkonom. Mikael Rønne (25) tenkte ikke engang tanken, før det skjedde noe som fikk han til å snu.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forbrukerøkonomens tips

  • Få oversikt over hva du bruker pengene dine på. Vær oppmerksom på «lommeboktyvene» - det vil si de små innkjøpene i hverdagen.
  • Sett opp et budsjett og finn rom for sparing.
  • Trekk fra et fast beløp i måneden og tilpass forbruket ditt etter de pengene du har.
  • Tenk deg om to ganger før du gjør impulsiv shopping. Det kommer snart på salg, og med litt tålmodighet kan du få varen mye billiger. Kjøp gjerne brukt i stedet for nytt.
  • Husk at banken vil se på eventuelle betalingsanmerkninger når du søker om boliglån.
  • Sist, men ikke minst; Begynn å sette av penger før du flytter hjemmefra.

– Selvfølgelig er det utfordrende med høye boligpriser og et egenkapitalkrav på 15 prosent. Samtidig er det ekstremt få unge som sparer i dag, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til DN.no.

Sandmæl mener kjøpepress og et høyt forbruksnivå er en viktig årsak til at stadig flere i aldersgruppen 20 til 30 år blir boende hjemme hos foreldrene eller må ta til takke med å leie - noe bankens egne undersøkelser viser.

Mikael Rønne (25) kjenner seg igjen i forklaringen.

For et drøyt år tilbake var han sikker på at en egen bolig var utenfor hans rekkevidde. Men så skjedde det noe, og på 13 måneder vokste BSU-kontoen fra en ussel 1000-lapp til 110.000 egenoppsparte boligkroner.

– Jeg bestemte meg for å ta balletak på min egen økonomi, sier Rønne til DN.no.

– Kontroll på forbruket 25-åringen, som nylig fullførte en bachelorgrad i jazzdans, jobbet som frilanser ved siden av studiene. Økonomien var stabil, men penger som ble til overs gikk til dyre gadgets, reiser og lignende. I hverdagen var skolens kantine, samt hyppige kafèbesøk, et pengesluk.

– Ved å sette opp et budsjett, fikk jeg kontroll på forbruket mitt, forteller han.

Se Rønnes månedsbudsjett nederst i saken.

Unge i dag må bruke pengene smartere, slår forbrukerøkonom Sandmæl fast. For å kunne spare, er riktignok de fleste avhengige av å jobbe.

– Jeg anbefaler å jobbe ved siden av studiene. Slik får du både romsligere økonomi, pensjonsoppsparing og arbeidserfaring.

Les også: Nå kan du gjøre bolig-kupp i Spania

Uten fast inntekt

Å kunne opparbeide seg nok egenkapital, var imidlertid ikke det eneste Rønne så på som et uoverkommelig hinder. Som frilanser trodde han lenge at ingen bank noensinne ville gi han et boliglån.

– Ettersom vi ikke har en stødig, fast ansettelseskontrakt med satt årslønn å vise frem til banken, er det i vårt miljø en myte om at vi kan glemme å få oss et boliglån på egenhånd, forteller han.

I dag vet danseren at det bare gjelder å dokumentere inntektene og utgiftene. Bankene vil se ett år tilbake og ta utgangspunkt i hva kunden gjennomsnittlig har tjent i måneden, forteller daglig leder Amer Mahdi i boliglånsagenten Finance Broker.

Daglig leder Amer Mahdi i Boliglånsagenten Finance Broker forteller at bankene den siste tiden har blitt strengere når det gjelder forbrukslån og kredittkortgjeld. - Veldig ofte vil de ikke ha kunder som har denne type lån, sier Mahdi.
Daglig leder Amer Mahdi i Boliglånsagenten Finance Broker forteller at bankene den siste tiden har blitt strengere når det gjelder forbrukslån og kredittkortgjeld. - Veldig ofte vil de ikke ha kunder som har denne type lån, sier Mahdi.
Foto: Privat

Dette gjelder ved vurdering av frilansere. Hvis en nyutdannet førstegangskjøper skal kjøpe seg bolig, pleier det stort sett å holde med at vedkommende har vært i arbeid i 2 til 3 måneder. Hvis kunden er avhengig av bonus og eventuelt overtid for å få det ønskede lånet, vil bankene oftest se litt historikk, sier Mahdi til DN.no.

Les også: - Boligprisene vil falle

Et optimistisk mål

Nylig hadde Rønne sitt første møte med en bankens rådgiver.

– Jeg skal spare til mitt satte mål på 300.000 kroner og vise til en stabil frilansinntekt på opp mot 400.000 kroner i året, for så å returnere til banken for å diskutere et faktisk boliglån. Det er et veldig optimistisk mål, men det er et mål å strekke seg etter, forteller han.

Sandmæl viser til at banken vil gjøre en helhetsvurdering, og at det ikke finnes en fasit på hva de vil gi i lån.

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og snakker ofte med unge om boligsparing.
Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og snakker ofte med unge om boligsparing.

Skal en person kjøpe en leilighet på 2.500.000 kroner, trenger han eller hun en egenkapital på 375.000 kroner. Det betyr et langsiktig lån på 2.175.000 kroner. Legger en til grunn at personen har et studielån på 200.000 kroner, og ikke bil eller andre lån, må vedkommende ha en inntekt på nesten 50.000 kroner brutto i måneden - tilsvarende 600.000 kroner i bruttolønn i året - for å få lånet.

– Veldig mange unge bruker derfor sine foreldre som medlåntakere, påpeker Mahdi.

Rønne er imidlertid fast bestemt på å realisere boligdrømmen egenhånd. Han sier han selv ser for seg en toroms leilighet til mellom 1,3 og 1,8 millioner kroner, forutsatt at han fremdeles er singel når et kjøp blir aktuelt.

– Det blir nok ikke i hjertet av Oslo, erkjenner han.

Sandmæl mener dette er et fornuftig mål. Hun pleier alltid å oppfordre boligkjøpere i hovedstadsområdet til å tenke utenfor Oslogryta.

– Med den innstillingen Mikael har, tror jeg han vil klare dette, sier forbrukerøkonomen bestemt.

Dette er Mikael Rønnes månedsbudsjett*:

Hva

Kroner

Husleie

4300

Strøm

600

Internett

180

Spotify/Netflix

180

Mat

4000

Klær

500

Kafè/take-away

1600

Øvrige / buffer

1640

Sparing

Månedlig inntekt minus månedlig budsjett

TOTAL

13.000

*I tillegg kommer årlige utgifter på til sammen 7400 kroner.

Mikael Rønne (25) bor i dag i kollektiv. - Enkelte morgener lager jeg meg en kopp kaffe etter frokost og surfer gjennom nye boligannonser på leiligheter jeg kunne tenkt meg å kjøpe. På denne måten holder jeg drømmen fersk, og påminner meg selv om å spare penger. Dette gjør at jeg bruker mindre penger resten av dagen, forteller han.

Foto: Fartein Rudjord

Mikael Rønne (25) bor i dag i kollektiv. - Enkelte morgener lager jeg meg en kopp kaffe etter frokost og surfer gjennom nye boligannonser på leiligheter jeg kunne tenkt meg å kjøpe. På denne måten holder jeg drømmen fersk, og påminner meg selv om å spare penger. Dette gjør at jeg bruker mindre penger resten av dagen, forteller han.

Les mer om boligmarkedet på DN.no:

- Boligprisene vil falle

- Boligprisene kan falle

Rødgrønn boligboble: - Det får enorme konsekvenser

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden