Budsjettkutt vil føre til lengre ventetid for USA-visum

Ventetiden på visum til USA kan komme til å øke kraftig som følge av de varslede budsjettkuttene. Foto: AP / NTB scanpix.
Ventetiden på visum til USA kan komme til å øke kraftig som følge av de varslede budsjettkuttene. Foto: AP / NTB scanpix.

Turister og forretningsfolk som skal besøke USA, må regne med enda lengre ventetid for å få visum dersom de varslede budsjettkuttene blir gjennomført.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag utløper fristen for å bli enige om et forlik for å avverge automatiske kutt for 85 milliarder dollar på dette årets budsjett, og visumsøkere er blant dem som blir rammet.

USAs utenriksdepartement har de siste årene økt bemanningen kraftig ved ambassader og konsulat verden over for å få ned lengden på køene og ventetiden på visum.

66 millioner turister besøkte i fjor USA, og bare i Kina måtte USAs ambassade og konsulater i fjor gjennomføre 1,2 millioner visumintervju.

Les også: Nå trenger du ikke lenger visum for å reise hit

USAs ambassade og konsulater i Brasil måtte gjennomføre over 1 million visumintervju i fjor, og arbeidsmengden er økende.

– Vi anslår at det skapes en ny amerikansk jobb for hver 65. som besøker USA, sier UD-talsmannen Patrick Ventrell.

Les også: Abe håper på økonomisk ryggdekning fra Obama

Dommedag i USA blir neppe så farlig – foreløpig

President Barack Obama advarer mot alvorlige konsekvenser av automatiske kutt i årets statsbudsjett. Men effekten blir neppe merkbar på flere måneder.

Mens Republikanerne gambler på at kuttene ikke blir så smertefulle, har Det hvite hus i månedsvis hausset opp hvor dramatisk det hele kan bli.

85 milliarder i kutt på sju måneder, eller 1.200 milliarder over ti år, er ingen liten sum og vil klart få konsekvenser. Men siden årets kutt skal fases inn og ikke trenger å være fullført før budsjettårets slutt 30. september, vil de ikke merkes med en gang.

Alvorlige advarsler

Obama har blant annet advart mot redusert forsvarsevne, lange forsinkelser i flytrafikken, mangel på mat i butikkene på grunn av redusert inspeksjon av kjøtt, og permittering av titusener av offentlig ansatte, særlig i forsvaret og blant lærerne.

Og IMF har advart mot alvorlige følger for verdensøkonomien om veksten i USA rammes og tilliten til amerikansk økonomi undergraves.

Men for det første er de virkelig store postene på budsjettet unntatt fra ostehøvelen. Det gjelder pensjons- og sosialsystemet Social Security og helsetjenestene for eldre og fattige, Medicare og Medicaid.

Og for de 30 prosent av budsjettet som rammes, fins det et utall av måter og metoder for offentlige myndigheter til å unngå alvorlige følger ved å omdisponere midler, utsette nyansettelser, prioritere de mest trengende og drive på krita.

Tar lang tid

I virkeligheten vil ingen permitteringer skje før om minst en måned, og selv da kan det gå enda lengre tid på grunn av tariffavtaler og krav om forhåndsvarsel.

Når de først trer i kraft, kan de for mange, for eksempel flygeledere, bare bety en dag uten lønn annenhver uke. Og lærere blir først permittert til neste skoleår.

Amerikanere flest i middelklassen vil neppe merke noe til kuttene på lang tid, utover mindre irritasjonsmomenter.

Mange av kuttene som faktisk til slutt blir gjennomført, som kutt i matkuponger for fattige, spesialundervisning, grensekontrollen og kapasiteten til å behandle visumsøknader og ta unna køene i immigrasjonen, rammer ikke dem.

Skylder på hverandre

Mange av dem som blir rammet, er ikke Republikanernes kjernevelgere. Republikanerne håper kuttene ikke blir så vonde som Obama og Demokratene har advart om.

Dermed kan de la det skure og gå og betrakte kuttene som første avdrag for å redusere det enorme underskuddet som USA budsjetterer med, og som hvert eneste år bidrar til et stadig høyere fjell av statsgjeld.

Siden loven om automatiske kutt kan oppheves eller reforhandles når som helst, kan de håpe på at kuttene i forsvarsbudsjettet, som de liker minst, kan omgjøres.

Les også: Obama advarer mot alvorlige følger av budsjettkutt

Men om de automatiske kuttene faktisk blir så smertefulle som Obama spår, håper Demokratene at Republikanerne skal bli sittende med svarteper og rammes ved neste valg.

Utsettelser

Grunnen til at politikerne er kommet i dette uføret, er at de ble enige om drastiske automatiske kutt ved nyttår i år etter at de i 2011 ikke klarte å bli enige om kutt i underskuddet på statsbudsjettet.

Republikanerne nekter plent å gå med på skatteøkninger og vil ha dype kutt i alle budsjetter unntatt forsvaret, mens Demokratene vil ha en kombinasjon av skatteøkninger for de rikeste og mindre dype kutt.

Ideen med de automatiske kuttene var at de skulle være så skremmende at politikerne ville finne fram til en løsning.

Da fristen utløp ved nyttår, ble de enige om skatteøkninger for de rikeste, men budsjettkuttene ble utsatt til 1. mars.


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden