Slik blir din økonomi i 2013

Det ser fortsatt lyst ut for norsk økonomi. I 2013 kan vi forvente oss mer av det samme. Fortsatt lave renter og reallønnsvekst vil gi nordmenn flest enda mer å rutte med.

Men at pilene peker i riktig retning er ingen garanti for hvordan det går med deg og din økonomi.

Rentefesten fortsetter

I rentemøtet 19. desember valgte Norges Bank nok en gang å holde renten uendret. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad påpekte likevel at styringsrenten etter hvert kan økes. Er vi heldige, kan vi feire nyttår to ganger før vi vil se en renteøkning.

Erica Blomgren, sjefstrateg i SEB, mener imidlertid at renteøkningen kan komme allerede i 2013, uten at det vil få dramatiske konsekvenser:

– Aktiviteten i norsk økonomi taler for at Norges Bank må sette opp renten tidligere enn øvrige sentralbanker. Men styringsrenten vil uansett økes veldig gradvis, slik at vi fortsatt vil se historisk lave boliglånsrenter gjennom hele 2013, sier Blomgren.

Det er pengemarkedsrenten som først og fremst bestemmer prisen på lånet ditt. Men en uendret styringsrente betyr at du med stort boliglån går enda et «hvileår» i møte. Handlingsrommet du får som følge av fortsatt lav rente, bør du bruke til å skrelle ned løpetiden på lånet ditt.

Les også: 11 idiotsikre aksjer

Sterk krone

Det forventes at kronekursen holder seg sterk gjennom 2013. Dette påvirker norske eksportbedrifter utenom olje og gassektoren negativt. I tillegg forventes lavere etterspørsel etter norske produkter på grunn av den trøblete verdensøkonomien. De samme faktorene kan også føre til at færre turister velger Norge som reisemål.

Skal du reise utenlands derimot, vil den sterke kronekursen gjøre at feriebudsjettet strekker seg litt lengre. New York er blant destinasjonene som byr på valutarabatt når du skal på shoppingtur i 2013.

Les også: - Halv skatt er bare tull

Solid arbeidsmarked

Til tross for situasjonen i Europa har arbeidsledigheten holdt seg stabil i Norge gjennom 2012. NAV venter at ledigheten vil holde seg relativt stabil også i 2013. Samtidig er den økonomiske krisen i Europa enda ikke løst, noe som vil gjøre at den eksportrelaterte industrien fortsatt vil kunne oppleve sviktende etterspørsel og økende ledighet.

Les også: Nye regler – disse mister støtten fra NAV

– På Vestlandet er den oljerelaterte industrien viktig, og det er også her arbeidsledigheten nå er lavest. Motsatt ser vi at tradisjonelle industrifylker som Telemark og Østfold er blant fylkene med høyest arbeidsledighet. Med den økonomiske utviklingen vi ser for oss i Europa det neste året vil denne ulikheten vedvare også i 2013, sier Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør til DinSide.

Men det er ikke bare ansatte i oljebransjen som vil få økt kjøpekraft i 2013:

– Olje- og gassektoren går godt, så der kan de ansatte regne med god lønnsvekst. Men også ellers i økonomien kan en regne med at lønnsveksten blir klart høyere enn prisveksten. Kombinert med fortsatt lave renter, vil mange faktisk få enda bedre råd i 2013, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Boligprisvekst

Med bakgrunn i reallønnsvekst og fortsatt lave renter, er det dermed mye som tyder på at vi også vil se en boligprisvekst de kommende månedene. Analysebyrået Pöyry forventer en økning på 6,7 prosent i 2013. Dette bekreftes også av professor Holden.

– Vi kan forvente noe vekst i 2013, men det er større usikkerhet lengre frem i tid. Tilgang på nye boliger har hengt etter de siste årene, men etterhvert som det bygges mer kan prisen drives noe ned, sier Holden, som understreker at det først og fremst er pressområdene som kan forvente økning i boligprisene.

Disse grepene bør du gjøre

Selv om 2013 ser ut til å bli et jubelår med tanke på nordmenns privatøkonomi, er det likevel ingen garanti for deg og din inntekt. Du bør derfor sørge for at du har en forsikring med tilstrekkelig dekning for din økonomi. Samboere har ofte sikret økonomien seg i mellom for dårlig, og bør derfor bruke det nye året som en anledning til å gjøre noe med det.

En undersøkelse Storebrand har gjennomført viser at seks av ti ikke er bekymret for at de selv skal bli uføre, til tross for at antall uføre stadig vokser. Hver tredje vet heller ikke hva de vil få utbetalt ved uførhet.

– Ta for eksempel en person som tjener 400.000 i året, og som blir ufør ved 40 år. Med en uførepensjon kun fra folketrygden vil vedkommende sitte igjen med en inntekt på rundt 200.000 kroner. Uten uføreforsikring risikerer familien å måtte selge boligen for å ha råd til å leve. En uføre- eller sykdomssituasjon blir dermed en dobbel tragedie fordi familien kanskje må flytte eller selge unna eiendeler for å klare seg økonomisk, advarer Kristina Picard, informasjonssjef i Storebrand.