Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Skattefritaket i desember, eller trekkfritaket som det heter på fagspråket, omfatter stort sett alle trekkpliktige ytelser og mottakere (det omfatter alle som mottar ytelser som er grunnlag for forskuddstrekk).
Trekkfritaket i juni gjelder bare i lovbestemt feriegodtgjørelse og vanlig lønn i ferien.
Pensjoner og andre trygdestønader ikke er omfattet av trekkfritaket i juni. Ordningen med null skatt i juni og halv skatt i desember betinger at man trekker mer i årets øvrige måneder enn det man ville ha gjort med likt trekk i alle årets måneder. Det samlede skattetrekket året sett under ett blir det samme.
Sagt på en enklere måte: Siden staten gir deg halvt skattetrekk i desember og null skatt i juni, må du betale mer skatt de ti andre månedene.
(Kilde: NA24.no)
De fleste arbeidstakere vet at desemberlønnen blir litt romsligere da alle får halvt skattetrekk på lønnsslippen. Det mange ikke forstår, er at ordningen medfører høyere skatt gjennom resten av året.
– Halvt skatterekk i desember er som monarkiet, vi ville aldri funnet på noe slikt i dag, sier medieviter Harald Nyquist til NA24.
Les også: Julehandel for over 50 milliarder
Ordningen er 60 år gammel og ble innført i 1952 på bakgrunn av at LO på den tiden hadde et ønske om at arbeidsfolk skulle få det litt romsligere i julen.
I dag føles ordningen noe datert, og karakteriseres som absurd av Nyquist, ifølge NA24.
– Dette kan man kanskje forstå. For 60 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål, sier Nyquist videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan innrømmer overfor avisen at han har lagt inn en del ressurser på å finne bakgrunnen for systemet, som altså fortsatt gjelder for norske arbeidstakere.
Les også: Dette kjøper vi på svenskehandel
Han er imidlertid ikke alene om denne oppfatningen.
– Bakgrunnen for dagens system er at staten finner det nødvendig å hjelpe nordmenn med budsjettering og prioritering. Midler holdes tilbake gjennom året får å ha noe i bakhånd til desember. Ordningen er i bunn og grunn formyndersk og kort og godt tullete, sier advokat og økonom ved BI Dag Jørgen Hveem til NA24.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHarald Nyquist reagerer på at staten gjennom denne ordningen oppfordrer og inspirerer nordmenn til å bruke mer penger på julehandelen.
Les også: Dette får du til jul
– I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet julehandelimpuls?, spør han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener at staten bør gjøre ordningen til en frivillig avtale mellom arbeidsgiver og ansatt.
– Det er tullete at staten pålegger arbeidsgivere sesongmessig skatteprosent. Skal man først ha en slik ordning burde man heller trekke halv skatt i januar da alle regningene kommer, sier Nyquist.
Les også: Sjekk prisene under januar-salget
Nyquist har en oppfatning av at mange misforstår ordningen og tror at dette er en gave fra staten. Det er det ikke.
– Det er svært mange nordmenn som ikke skjønner beregningsmåten og som tror at de vil få mindre å rutte med hvis ordningen fjernes. I realiteten er det ikke annet enn en ordning der staten tvinger deg til å spare egne penger.
Til tross for kritikken fra ekspertene, har ikke regjeringen noen planer om å endre på ordningen.
– Jeg har ikke registrert noe folkekrav om å få endret dette. Mitt inntrykk er at de aller fleste oppfatter det som en hyggelig ordning. Vi har ingen planer om å endre den, sier statssekretær Roger Schjerva til NA24.
Les også: Tyver stjeler varer for 333 millioner kroner til jul
