Rettens raske gang kan spare millionbeløp

En ny måte å gjennomføre sivile tvistesaker på, som kan gi store økonomiske besparelser, ble testet ut i saken mellom Estatia og Magnum Eiendomsmegling m.fl. Tingrettsdommer Finn Haugen ( bildet). Foto: NTB scanpix
En ny måte å gjennomføre sivile tvistesaker på, som kan gi store økonomiske besparelser, ble testet ut i saken mellom Estatia og Magnum Eiendomsmegling m.fl. Tingrettsdommer Finn Haugen ( bildet). Foto: NTB scanpix

En ny og raskere måte å gjennomføre rettssaker på er testet ut i Oslo tingrett. «Prøvesaken» ble kuttet fra 12 uker til 8 dager, og ga kostnadsbesparelser på fire-fem millioner kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Denne nye måten å korte ned rettssaker på vil spare samfunnet for betydelige kostnader og redusere tidsforbruket for advokatene, retten og partene, sier tingrettsdommer Finn Haugen til DN.no.

Han tok initiativet til å prøve ut denne metoden i en større sivil sak som nylig var oppe i Oslo tingrett.

Sammen med hovedadvokatene på begge sider i saken, advokat Sveinung O. Flaaten fra advokatfirmaet Hjort og advokat Jørgen Brendryen fra advokatfirmaet Riisa & Co, kom Haugen frem til en forenkling av den sammensatte rettstvisten. Saken gjelder en rekke meglere som er saksøkt for dårlig gjennomført megleroppdrag i forbindelse med Estatia Resorts gigantprosjekt på Norefjell.

Les også: - De har kjørt selskapet i grøfta

– Det var tatt ut flere stevninger for ulike domstoler. Ved at det var individuelle forskjeller knyttet til hvert enkelt megleroppdrag ville det være nødvendig å foreta dokumentasjon knyttet til hvert enkelt av salgsobjektene i tillegg til betydelige generell dokumentasjon, sier Haugen.

Ingen hovedforhandling

I en tradisjonell hovedforhandling må hvert dokumentbevis gjennomgås og det viktige påpekes for at det skal kunne danne grunnlag for en dom. Det tar tid.

På forhånd ble det av advokatene estimert en tidsbruk på 12 uker til hovedforhandlingen. Rettsaken ble gjennomført på 8 dager.

– Dette ble mulig fordi det formelt ikke var noen hovedforhandling, men en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte, sier Haugen.

Det ble satt av tre dager til hver av partene, to dager til sakspresentasjon og én dag til avsluttende innlegg. Samtidig leverte advokatene fra seg et skriftlig grunnlag. Disse innleggene blir en del av rettens avgjørelsesgrunnlag. I tillegg kom partsforklaringer og vitneforklaringer på to dager.

Både Brendryen og Flaaten var umiddelbart positive til et slikt opplegg da tingrettsdommeren kom med forslaget.

– Meget omfattende skriftlig sakspresentasjon er åpenbart en fornuftig måte å gjennomføre omfattende saker på, hvor det er mye dokumenter som ellers må dokumenteres i den muntlige presentasjonen og hvor en normalt må gå veldig i detalj for alle spørsmål saken inneholder, sier advokat Sveinung O. Flaaten.

Advokat Jørgen Brendryen er enig.

– I denne saken har man brukt mindre tid i retten på selvfølgeligheter slik man ellers ville vært nødt til, sier han.

Les også: Dommer dømte i nær to år etter å ha blitt erklært uegnet

Avhengig av enighet

At advokatene var villige til å teste denne måten å gjennomføre en rettssak var avgjørende for at en slik løsning kunne velges, ifølge tingrettsdommeren

– Det ene sentrale elementet i denne saken, som ligger i lovteksten, er at det forutsetter et samtykke. Så i realiteten må partene og retten være enige om et slikt opplegg. Det betyr da at advokatene da må være positive til det. Og det var både Brendryen og Flaaten til de grader, sier Haugen.

Også i etterkant av saken er advokatene fornøyd med gjennomføringen.

– Jeg synes det var en veldig positiv erfaring. Dette har totalt sett blitt en ryddig og oversiktlig sak, hvor man tvinges til å forholde seg til det meste i forkant, sier Flaaten.

– Det har vært en veldig fin måte å jobbe på. Nå møtte vi kanskje bedre forberedt, eller i hvert fall forberedt på en annen måte slik at vi visste at dommeren anså alt som dokumentert slik at det holdt at vi gikk inn på de punktene vi så som viktige og henvise til hvor det sto i dokumentene, sier Brendryen.

Begge advokatene har levert fra seg omfattende prosesskriv. Det ble også laget dokumentutdrag på 6400 sider som omfatter de skriftlige bevisene og prosesskrivene som skal være en del av rettens avgjørelsesgrunnlag.

– Det betyr at retten kan bygge på alt dette materialet uavhengig om det er formelt gjennomgått i rettsmøtet, sier Haugen.

– Med det omfattende skriftlige grunnlaget er muligheten til å kommunisere forbi hverandre mindre. Det er mindre rom for muntlige uklarheter og muntlig misforståelser, sier Flaaten.

Ser ingen negative sider

Er det ikke en trussel mot rettsikkerheten å kutte så kraftig ned på tiden man bruker på å gjennomgå en sak i rettssalen?

– Det er klart det er en side som må vurderes. Man skal ikke korte ned en saksbehandling på bekostning av rettsikkerheten, men jeg følte at det ikke var noen problemstilling her fordi man fikk belyst saken veldig godt ved å bruke disse hjelpemidlene med tidslinjer, skjemaer og grundig skriftlig dokumentasjon, sier Brendryen.

Tingrettsdommeren mener heller ikke gjennomføringen av rettssaken gikk på beskostning av sakens opplysning. Hverken dommeren eller advokatene ser noen negative sider ved den nye formen.

– Jeg kan ikke se hvilke ulemper det skal være. En skriftlig fremstilling har absolutt sine fordeler, og blir ofte enda mer presis. I tillegg beholder vi et muntlig innslag med sakspresentasjon og avsluttende innlegg i retten, partsforklaringer og vitneforklaringer. Den utførlige skriftlige tilretteleggelsen av saksmaterien inneholder svært mye detaljer satt inn i en sammenheng. Det gir en veldig oversiktlig såle for den videre saksbehandlingen, sier Flaaten.

Tvisteloven til evaluering Haugen påpeker at opplegget gjelder kun for sivile saker, det vil si saker som følger tvisteloven, og ikke straffesaker som følger straffeprosessloven.

Muligheten til å gjennomføre en sak slik det ble gjort her ligger i endringer som kom i tvisteloven i 2008, hvor det står følgende;

«Partene kan med rettens samtykke avtale at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av... en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte. Samtykke kan bare gis hvor det vil gi en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling.»

Justisdepartementet ønsker ikke svare direkte på om gjennomføringsformen vil bli pålagt i fremtiden, men kommer med en generell kommentar.

«Tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 og åpner for en langt mer fleksibel og effektiv saksbehandling enn det tvistemålsloven gjorde. Blant annet er det gitt regler om aktiv saksstyring fra rettens side, regler som skal sikre at saksbehandlingen tilpasses sakens betydning, samt to nye prosessformer; småkravsprosess og gruppesøksmål.

Departementet er tilfreds med tilbakemeldinger som viser at domstolene og partene ser de mulighetene som ligger i tvisteloven og benytter seg av disse. Tvisteloven er nå under evaluering, og departementet vil i den forbindelse vurdere om loven har fungert etter sin hensikt og eventuelt foreslå justeringer der hvor det er behov for det».

Totalt behandler Oslo tingrett rundt 2.700 sivile saker per år, men det foreligger ikke noen felles statistikk på lange sivile saker. Ifølge Haugen er det relativt få virkelig langvarige sivile saker. Likevel mener han det kan gi betydelige kostnadsbesparelser å bruke en slik gjennomføringsmåte.

– Advokatsalærbesparelser på 20 millioner på årsbasis kan være et forsiktig anslag. I tillegg kommer frigjort tid for advokater, dommer og ikke minst parter. Det er for øvrig heller ikke noe formelt i veien for å velge fremgangsmåten i ordinære saker, men besparelsen der er foreløpig usikker, sier Haugen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden