Du får over 1,6 millioner ekstra

DinSide Det er vel ingen spareprodukter som kan tilby høy avkastning til så lav risiko som BSU. Mange unge er flinke og sparer flittig på BSU-kontoen hver måned. Sparer du maksbeløpet på 20.000 i løpet av et år, tilsvarer det 1.666 kroner per måned.

Er du først inne i en god sparerutine, er det ingen grunn til å slutte når du har nådd maksbeløpet for BSU.

Går du direkte over til pensjonssparing, kan du sikre deg en langt mer lukrativ tilværelse som pensjonist. 1.666 kroner i måneden vokser nemlig til over 1,6 millioner innen du skal gå av med pensjon. Les også: Slik sparer ekspertene til egen pensjon

Hver hundrelapp teller

På Storebrand sine sider finner du en pensjonskalkulator som enkelt viser hvor mye du må spare hver måned for å få pensjonen du ønsker deg. Det er lurt å tenke gjennom hvor stor økonomisk frihet du ønsker deg som pensjonist.

Dersom du vil ha like stor lønn som når du er i arbeid, kan det være behov for egen sparing i tillegg til pensjonen du får fra arbeidsgiver og gjennom folketrygden. 1.666 kroner kan riktignok være et høyere beløp enn mange i 30-årene har råd til å spare.

Men selv et lavt månedlig sparebeløp vil komme godt med den dagen du skal gå av med pensjon. Denne pensjonskalkulatoren tar utgangspunkt i middels risiko, med en årlig avkastning på seks prosent. Justert for årlig inflasjon på 2,5 prosent, blir netto avkastning på sparingen 3,5 prosent.

For hver hundrelapp du sparer månedlig, får du dermed om lag 100.000 ekstra å bruke når du blir pensjonist.

Risiko underveis

Hvor mye du får igjen for hver hundrelapp du sparer, henger sammen med hvor stor risiko du er villig til å ta. Jo høyere risiko, jo høyere potensiell avkastning.

– Når man snakker om langsiktig fondssparing handler det om riktig risiko til riktig tid. Dersom du har lenge igjen til pensjonsalder, bør du ha en høy aksjeandel i sparingen din. Når du nærmer deg pensjonsalder bør denne gradvis trappes ned for å redusere konsekvensene dersom markedet skulle falle, sier Anthon Andreassen, informasjonssjef pensjon i Storebrand til DinSide.

Det er altså du som bestemmer hvor høy risiko du vil ta på pensjonsmidlene dine. Du bestemmer over oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgivere, såkalte fripoliser, og pensjonssparingen ved nåværende arbeidssted.

– Vi ser at veldig få tar aktive valg knyttet til pensjonen sin. I vår bestand er det mellom fem og ti prosent av innskuddskundene som har endret spareprofil, sier Andreassen.

Full pott eller årlig utbetaling

Når du så skal gå av med pensjon, kan du velge om du vil få pengene utbetalt årlig eller som en større engangsutbetaling. Gradvis utbetaling er forbundet med lavest risiko:

– Ta ut pengene gradvis. Det sikrer at du ikke selger alt på bunn. De fleste fondsforvaltere tilbyr i dag uttaksavtaler, som i praksis er en omvendt spareavtale. Dette vil si at du kan få regelmessige utbetalinger fra dine fondsandeler til bankkontoen. Dermed får du fremdeles avkastning på andelene som står igjen, råder Andreassen.