Meny

– Giske krevde salg av Widerøe

Nærings- og handelsminister Trond Giske skal ha stilt strengere krav på vegne av Norge enn Danmark og Sverige i forhandlingene om SAS' redningsaksjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under forhandlingene om SAS' framtid krevde næringsminister Trond Giske (Ap) ifølge flere medier at SAS måtte selge Widerøe.

Både Dagens Næringsliv og VG Nett har snakket med kilder med kunnskap om tautrekkingen mellom långiverne, eierne og selskapet. De sier at Norge fremmet de tøffeste kravene mot SAS for å bli med på redningsaksjonen.

Viljen til å hjelpe SAS skal ha vært langt større i Sverige og Danmark som både har mange arbeidsplasser og en generelt høyere arbeidsledighet, skriver Dagens Næringsliv.

Les også: Kriseløsning i SAS presses fra flere hold

Strenge krav

Giske vil ikke kommentere detaljene i forhandlingene, men innrømmer at han stilte strenge krav.

– La meg si det sånn, vi var tydelige i kravene om lønnsomhet og kravene til forretningsmessige vilkår. Norge var veldig tydelig på det vi mente måtte være forutsetninger. Og det er jo ingen tvil om at SAS spiller en forskjellig rolle i ulike land. Kastrup er en enormt viktig arbeidsplass for København og Danmark. Og i Sverige har SAS sitt hovedkontor, sier Giske til avisen.

Næringsministeren tror det finnes private kjøpere, men det er ikke gitt at selskapet vil havne på norske hender.

– Jeg ser gjerne at en norsk eier overtar selskapet, men det viktigste er at Widerøe får en god eier, sier statsråden, som viser til at EØS-reglene gjør det umulig å reservere selskapet for norske interessenter.

Les også: Ekspert tror på dyrere flyturer

– Kassakreditt

SAS' konsernsjef Rickard Gustafson la mandag fram en storstilt spareplan som sikrer selskapet kriselånet på 3,5 milliarder svenske kroner.

Sparepakken innebærer at SAS kutter kostnader tilsvarende 3 milliarder kroner. I tillegg hentes samme beløp inn gjennom salg av enheter. Både datterselskapet Widerøe og bakkeselskapet SAS Ground Handling skal altså selges.

Næringsminister Giske fastholder at støtten til SAS er innenfor EUs regelverk. Han presiserer at regjeringene ikke har bidratt med ny egenkapital, men at SAS får en kassakreditt på en halv milliard svenske kroner (430 millioner norske kroner), som skal fungere som en buffer og en sikkerhet.

Les også: Slik påvirkes SAS-ansatte av kuttene

Intern motstand

Sparepakken møter mye motstand internt.

– Det er vanskelig for oss å si ja til et ultimatum vi ikke kjenner virkningene av. Vi er rett og slett usikre på hvilke konsekvenser det kommer til å få for våre medlemmer, sier leder Lars Bjørking i Danske Pilot Forening til nyhetsbyrået Ritzau.

De ansatte har fått sju dager på seg til å godta sparepakken, og 18. november kommer SAS-styret sammen for å avgjøre om forutsetningene for å gjennomføre spareplanen er til stede.

Det er varslet at mellom 200 og 300 stillinger forsvinner i Norge¨, og de som fortsatt får beholde jobben, må belage seg på et kraftig lønnskutt.

Les også: SAS-sjefen kutter selv lønnen med 20 prosent

Ansatte og sjefer kutter lønn

Konsernsjef Gustafson sier til NTB at han også vil kutte egen lønn med 20 prosent. Øvrige ledere vil få kuttet lønnen med mellom 15 og 17 prosent. I tillegg vil også antall ledere i administrasjonen bli redusert.

Mandag kveld satt representanter for de bakkeansatte i SAS i møter på Gardermoen. Unni Aurdal representerer en del av de 2.000 bakkeansatte i SAS.

– Vi må jo være realistiske, men vi håper jo vi forblir i SAS, sier hun til TV 2.

Elisabeth Goffeng leder Norsk Kabinforening og sitter også som ansattrepresentant i styret til SAS.

– Vi stiller oss fullt og helt bak kriseplanen som ble lansert i dag. Vi gjør det vi kan for å redde arbeidsplasser, sier hun og forteller at planen er mottatt både med lettelse og fortvilelse.

Les også: Widerøes ansatte vil ta over selskapet

Privatøkonomi
Populært