Vilt og grisete

MAT FOR MONS: For to år siden startet Rolf Flekkerud (51) med villsvinavl på gården i Hallingby i Buskerud. Nå har han 42 villsvin, med stort og smått. Foto: Kyrre Lien (NTB scanpix)

Villsvinet er både ønsket og uønsket i Norge. Vi vil gjerne ale det opp og spise det, men vi vil ikke at det skal rote rundt i skogene våre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fremmed art i Norge
Riksdagen i Sverige har vedtatt at villsvin er en svensk art. Det har ført til at dyrene har fått fotfeste her i landet også, og det fødes årlige villsvinkull i Østfold. Men i Norge er villsvin ansett som en fremmed art.


– I Norge er vurderingen at villsvin innebærer en svært høy risiko for stedegne arter. I Sverige har myndighetene et helt annet syn på villsvin. Motsetningen mellom hvordan arten forvaltes i Norge og Sverige er jo interessant, bemerker Beate Horg i Artsdatabanken.

Løsningen på det norske villsvinproblemet er jakt, hele året rundt. Det er imidlertid bare tillatt med jakt på hanner, unger og unge hunner. Lederpurka skal ikke felles. Da er det nemlig fare for at flokken sprer seg og formerer seg i et enda større tempo enn den allerede gjør i dag, forklarer Erik Lund, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

– Det er foreløpig ikke aktuelt med andre tiltak enn jakt. Skulle villsvinene derimot dukke opp andre steder enn langs svenskegrensen, vil det være behov for andre tiltak, fordi dette kan indikere at dyrene har vært gjenstand for en ulovlig innfangning og flytting, sier Lund.

Gårdsbutikk med villsvin

Tor Harald Johansen og kona Seonaid Johansen har siden 1999 hatt villsvin på gården i Kåfjord utenfor Alta i Finnmark. Nå planlegger de å åpne gårdsbutikk.

– Vi skulle egentlig ha gjort det for lenge siden. Men til neste år pensjonerer jeg meg fra jobben som maskinsjef på hurtigbåt. Da skal vi utvikle gårdsdriften. Planen er å levere minst 60 villsvin til slakt per år, forteller 57-åringen.

Med firmaet Johansen Kjøtt og Bær har de hatt lokal suksess, blant annet med sin egen langtidslagrede villsvinskinke, Haldde-skinka. Den er oppkalt etter det nærliggende fjellet hvor det for 100 år i år ble reist et nordlysobservatorium. Skinka var for øvrig en av grunnene til at ekteparet fikk Norges Bonde- og Småbrukarlags nyskapningspris i 2010.

– Vi holder på med mange ting, men villsvinoppdrett er det vi legger mest ressurser i. Vi etablerte et eget produksjonsanlegg i 2006, hvor vi også tørker reinkjøtt og elgkjøtt. I dag er vi fast leverandør av villsvinkjøtt til Rica-kjeden, som er opptatt av å bruke lokale råvarer. Ellers er det mange andre som vil ha ribbe av villsvin, og vi klarer rett og slett ikke å produsere nok, forteller Johansen.

Fakta om villsvin

* Villsvin (med det latinske navnet Sus scrofa) regnes som opphavet til tamgrisen. I vill tilstand finnes den over store deler av Europa og Asia, samt noen steder i Nord-Afrika. Populasjonen sprer seg i flere land, blant annet fra Sverige til Norge.

* Villsvin fantes i Norge i steinalderen. Den døde ut, trolig på grunn av jakt og endringer i folks bosetningsmønster. I Sverige fantes det villsvin helt fram til på 1700-tallet.

* I Sverige – samt i Storbritannia, hvor den var i naturen fram til for cirka 500 år siden – er villsvin blitt gjeninnført i frittlevende tilstand i løpet av de siste tiårene. Gjeninnførselen skyldes både rømninger fra avlsgårder og dyr som med vilje er satt ut for jaktens skyld. Også i USA og Australia er villsvin satt ut for jakt.

* I Sverige vedtok Riksdagen i 1998 at villsvin er en svensk art. I Storbritannia besluttet regjeringen i 2008 at villsvin ikke er noen fare for verken naturen eller menneskene, og at lokale myndigheter må bestemme hvordan de skal håndteres.

* I Norge er villsvin ansett som en fremmed art i naturen her. Den er på svartelista i Norge, og Artsdatabanken mener arten utgjør en svært høy risiko for stedegne arter. Det samme har myndighetene i Irland kommet fram til.

* I moderne tid skal ville villsvin ha blitt observert for første gang i Norge i Halden kommune i 1994. Det er fødes årlige kull i Østfold, og i deler av året ferdes bestanden nord til Hedmark.

* Villsvin kan bli opptil 200 kilo, og noen underarter opptil 300 kilo, men gjennomsnittsvekten ligger på mellom 50 og 100 kilo. De kan bli opptil to meter lange og 120 cm høye.

* Villsvinhannene (rånene) utvikler støttenner som kan bli opptil 12 cm lange.

* Villsvinavl er lite utbredt i Norge, men det skal ha vært noe avl av villsvin mer eller mindre kontinuerlig her til lands siden 1886. Prisen på villsvinkjøtt er høyere enn på svinekjøtt, blant annet fordi de får cirka tre ganger så mye fôr før de blir slaktet.

Kilder: Wikipedia, Artsdatabanken, Direktoratet for naturforvaltning, BBC

Det gryntes bestemt i bakken hos Rolf Flekkerud. Sjefsrånen har fått smaken på kraftfôret og er ikke lysten på å dele sin oppsnuste porsjon med noen av de andre villsvinene i innhegningen. Purkene og villsvinungene lar rånen være i fred, lister seg rundt ham og finner andre pellets med kraftfôr innimellom høyet.

– Dette er som godteri for dem. De får ikke kraftfôr hver dag, men når de får det, kan de bli litt høylytte og virke litt brutale. Egentlig er de medgjørlige, godlynte og nysgjerrige, men sky. Og de er langt fra så skremmende som omdømmet tilsier. Disse er riktignok født og alet opp på gård. Tamme villsvin, med andre ord. Det er naturligvis noe annet å møte på villsvin i skogen, sier Flekkerud og klør den store rånen på ryggen.

Med stort og smått har han 42 utegående villsvin på gården i Hallingby på Ringerike, noen kilometer nord for Hønefoss. I løpet av de neste ukene skal bestanden bortimot halveres. Slakteriet er neste stopp, og dyrene skal blant annet bli til juleribbe. Sånn sett er ikke villsvinoppdrett annerledes enn svineavl generelt.

Alt startet med Emil

Ifølge Rolf Flekkerud er det ellers minst én viktig forskjell på villsvin og gris: Han mener det ikke er noen tvil om at det er bedre smak på kjøttet fra villsvinene.

– De spiser ikke bare kraftfôr for å bli størst raskest mulig. Her får dyrene poteter, høy, grønnsaker, brød og frukt. Villsvinene er forresten helt ville etter bananer, og de er blitt eksperter på å skrelle dem med nesen. Dessuten går de jo ute året rundt, sommer som vinter, mens de fleste griser står inne på bås hele året. Jeg er sikker på at det at de får beveget på seg, gjør at det blir en annen og bedre smak på kjøttet. Det blir vel omtrent som med utegris, bare at det er mer viltsmak av villsvinkjøttet, fastslår 51-åringen, som fikk sine første villsvin for to år siden.

Se også: Villsvinunger har hundemamma

Til daglig driver han et taktekkerfirma. Han har foreløpig verken mulighet til eller planer om å leve av bare å være villsvinbonde.

– Jeg hadde sauer tidligere. Men når de gikk på beite, ble de så urolige av gaupene og bjørnene i skogen over her at de til stadighet trakk nedover mot sentrum. Til slutt bestemte jeg meg for å gå over til villsvinoppdrett. Det skjedde egentlig ved en tilfeldighet, forteller han.

Tilfeldigheten heter Emil. Han er Flekkeruds vestsibirske laika. Denne hunderasen, som har russisk opprinnelse, brukes blant annet i villsvinjakt.

– Jeg var på trening med hunden i Sør-Sverige, på et hundesenter der de også har villsvinavl. Det var der jeg fikk ideen. Emil er altså en viktig årsak til at det går villsvin her nå, smiler bonden.

Vil ikke ha ville villsvin

I Sverige er villsvin mye mer utbredt enn i Norge. I tillegg til at det er mange flere villsvinoppdrettere, vandrer det trolig nærmere 100.000 villsvin fritt rundt i de svenske skogene. Dyrene formerer seg og sprer seg raskt.

Siden 1990-tallet har noen av dem tatt turen over til Norge. I dag har en norsk bestand etablert seg i grenseområdene i Østfold, Akershus og Hedmark. Men ville villsvin er ikke ønsket i Norge. De er svartelistet av Artsdatabanken, som har kommet fram til at arten ødelegger mer enn den er til gagn for norsk natur.

Les også: Vil vite hvorfor villsvinet forsvant

Derfor er det også strenge krav til villsvinoppdrett, for å sørge for at de ikke rømmer. Hos Flekkerud er det to meter høye gjerder, men det er strømgjerdet nede ved bakken villsvinene har størst respekt for.

– Villsvin er dyktige til å grave og rote i bakken, og strømgjerdet hindrer dem i å lage seg ganger under gjerdet. Men jeg tviler på at de har så lyst til å stikke av. De er jo sikret jevnt tilfang av mat her inne, poengterer Rolf Flekkerud.

En produktiv råne og fruktbare purker kan leve i mange år i fri dressur på et stort område hos villsvinbonden. De andre skal bli til mat. Hittil har Flekkerud blant annet levert flere villsvinunger til folk som har ønsket helgrillet villsvin til en festlig begivenhet. Nå står altså høstslaktingen for tur. Bearbeidingen er det Hadeland Viltslakteri som tar seg av.

– Jeg er spent på hvordan markedet tar imot kjøttet. Det er i hvert fall mange interesserte som ringer og spør om juleribbe og andre produkter, forteller han.

Personvernpolicy