De kan koste Norge minst 700 milliarder kroner

I Norge er det i dag nesten én million mennesker i alderen 15-29 år.

Av disse var 100.200 utenfor arbeidslivet ved utgangen av andre kvartal. Det er en andel på godt over ti prosent.

Professor Torberg Falch ved NTNU har regnet seg frem til hvor mye samfunnet taper for hver person som faller utenfor arbeidslivet når de er 20 år: 7,1 millioner kroner per hode.

I tillegg kommer økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for rus og kriminalitet, smitteeffekter og lavere livskvalitet.

Dersom disse ikke kommer inn i arbeidslivet igjen, vil det dermed koste samfunnet minst over 700 milliarder kroner, ifølge DN.nos beregning (se også faktaboks).

Faller utenfor

Falch har funnet en klar sammenheng mellom det å falle utenfor arbeidslivet, og det å ikke fullføre videregående skole. Han peker på at det er en betydelig svakere arbeidsmarkedstilknytning for dem som har ikke fullført, enn for dem som har fullført.

- Utenforskap er i hovedsak et fenomen i gruppen som ikke har fullført videregående opplæring.

Ser man på gruppen som mottar uføretrygd, sosialhjelp og eller er i fengsel, består denne gruppen nesten utelukkende av personer som ikke har fullført videregående, ifølge Falch.

- Det blir et stadig tøffere arbeidsmarked for ukvalifisert arbeidskraft. Det skyldes delvis globalisering og økt arbeidsinnvandring. I tillegg er det nå større krav til sertifisering av yrker, som for eksempel fagbrev, sier Falch.

Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at andelen unge uføre har økt med 24 prosent de siste fire årene.

Færre tenåringsfødsler

Selv om fellestrekket for arbeidsledige, uføretrygdede, personer på sosialhjelp og lignende er at de som oftest ikke har fullført videregående opplæring, kan man ikke si at det er eneste årsaken, understreker NTNU-professoren.

- Men i de analyse vi har gjort, finner vi tydelig at hvis flere hadde fullført hadde flere fått en bedre arbeidsmarkedstilknytning og dermed redusert belastning for trygdesystemet, sier Falch.

Han har også funnet frem til flere andre positive effekter ved at unge fullfører videregående. Blant annet får man færre tenåringsfødsler og mindre kriminalitet

Falch har også regnet på hvor stor gevinsten er dersom man får til fullføring.

- Nettogevinsten, altså det samfunsmessige gevinsten, er på 900.000 kroner per elev over livsløpet. Bare å øke fullføringsgraden fra 70 til 80 prosent vil gi en nettogevinst på 5,4 milliarder kroner, mener Falch.