Meny

Nå kommer trippelsmellen

Eldre mennesker lever lenger. Det gir enda større pensjonskostnader. Foto:Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enorme milliardbeløp må til for å møte eldrebølgen. Snart vokser offentlige utgifter mer enn inntektene.

I 2013 planlegger regjeringen å bruke 162 milliarder kroner på pensjonsutbetalinger til alderspensjonister.

Det utgjør drøyt 15 prosent av statsbudsjettet på 1064,9 milliarder kroner.

Og større summer er på vei:

– De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjon øke kraftig. Det skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Regjeringen står dermed overfor en trippelsmell:

  • Kraftig vekst i antall alderspensjonister
  • Alderspensjonistene har krav på å få utbetalt mer penger
  • Den aldrende befolkningen fører til markert økning i helse- og omsorgsutgifter

Les også: Spar penger på verdistigningen

Fra 2011 til 2016 forventer regjeringen at antall alderspensjonister skal øke med nesten 200.000 personer, fra 698.000 i 2011 til 882.000 i 2016. Bare fra 2011 til 2012 økte antall alderspensjonister med 46.000. Statens pensjonsforpliktelser er enorme; verdien av allerede opptjente rettigheter bare til alderspensjoner i folketrygden er på rundt 250 prosent av BNP til Fastlands-Norge i 2012.

Til sammenligning utgjør oljefondet, som nærmer seg 4.000 milliarder, "bare" 174 prosent av BNP.

En av hovedutfordringene er at andelen eldre, altså dem som er 67 år eller eldre, kommer til å øke kraftig. I dag er det 20 eldre per 100 personer i yrkesaktiv alder. I 2060 vil dette forholdstallet ligge på 40 per 100.

Dermed blir arbeidsinnsatsen per innbygger markert svekket. Samtidig fortsetter gjennomsnittlig arbeidstid å falle. Det byr på store utfordringer:

– I tiårene fremover vil aldringen av befolkningen bidra til at veksten i offentlige utgifter blir høyere enn veksten i skatte- og avgiftsinntektene, skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet.

Og selv om avkastningen fra oljefondet er viktig i finansieringen av disse utgiftene, vil den ikke kunne dekke det økende gapet.

Les også: AFP-pensjonister kan ha fått urettmessig pengekrav fra NAV

Jo tidligere, jo lettere Hvert år beregner regjeringen hvor stort underdekningen er for å videreføre dagens velferdsordninger. I 2011-budsjettet ble denne underdekningen beregnet til 7,25 prosent for 2060. To år senere har den økt til 8,5 prosent. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener at det er på tide å ta tak i denne underdekningen.

– Jo tidligere man arbeider for å unngå en slik underdekning, jo lettere er det. Jo lenger man venter, jo større blir omstillingen. Dette vil ikke være noe problem de nærmeste årene. Men om noen år kommer situasjonen til å endre seg, sier han til DN.no.

Et av tiltakene regjeringen har kommet med for å møte utfordringen er pensjonsreformen.

– Men der er det bare moderate endringer, sier Aamdal.

Han mener at en god begynnelse er å kutte handlingsregelen fra fire til tre prosent.

– De ville kunne hjelpe i forhold til å møte utgiftsbølgen som kommer, sier han, og legger til:

– Aldersbølgen i Norge er jo ikke like dramatisk som i andre land, men vi har mye større finansiering over offentlige budsjetter enn andre. Både når det gjelder pleie- og omsorgstjenester og overføringer i form av pensjoner. Derfor slår det hardt i budsjettet vårt.

Les også:

Alt om statsbudsjettet

Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber

- Dette blir feil

- Kan få langt større utfordringer enn vi ser i dag

Ansvarlig på liksom

Privatøkonomi
Populært