Meny

Får pensjonssmell på 300 millioner kroner

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til å tette et lukrativt skattehull. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Livselskapene mister et gigantisk smutthull. – Dette vil kundene merke, mener økonomisk rådgiver.

– Det er et stort beløp og det vil kundene merke, sier den uavhengige økonomiske rådgiveren Agnes Bergo i Pengedoktoren.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det nemlig lagt opp til å tette et lukrativt skattehull. Livforsikringsselskaper som forvalter kundemidler har nemlig sluppet skatt på aksjegevinster gjennom den såkalte «fritaksmetoden». Nå vil dette skattlegges med 28 prosent, og dette venter regjeringen vil gi rundt 300 millioner kroner i ekstra skatteinntekter i år.

– Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å gi en utilsiktet, ubegrunnet skattefordel for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak, heter det i regjeringens forslag.

Skattefri gevinst

Fritaksmetoden ble innført for åtte år siden, og har gitt disse selskapene mulighet til å handle aksjer uten å betale skatt på gevinst ved salg, samtidig som de heller ikke har fått fratrekk for tap. Dette skal det nå bli slutt på.

Bergo i Pengedoktoren er overbevist om at skattekostnaden vil lempes over på kundene ved at gebyrene økes, og de mener hun allerede er for høye på såkalte fondskontoer, også kalt «Unit Link»-produkter.

Med slike produkter kan man kjøpe og selge fond innenfor et utvalg livselskapet tilbyr, uten å skatte av overskuddet før pengene tas ut.

– Disse produktene har hatt høye gebyrer. Men økt skatt for livselskapene betyr ganske sikkert enda høyere gebyrer for Unit Link-kunder. Dermed blir produktet enda mindre lønnsomt for kunden, sier Bergo.

Disse pakkene lar deg typisk flytte pengene mellom utvalgte fond, uten å skatte av eventuelle gevinster før du tar ut pengene. Denne fordelen mener Bergo er overkommunisert i bransjens markedsføring, og friheten blir i liten grad benyttet.

– De færreste småsparere bytter fond og mange er mer trofaste mot aksjefondene enn mot ektefellene. Fondene beholdes – nesten uansett hvor ille kursutviklingen er, sier hun.

– Konkurransen viktigst

Endringene av skattereglene kom ikke som noe sjokk nå, forteller Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand. Men Storebrand ble litt overrasket da det første høringsutkastet kom første arbeidsdag etter nyttår. Han er imidlertid ikke uenig i endringen.

– Livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak hadde veldig gunstige skatteregler som gjorde at vi ikke fikk et skattemessig overskudd. Ingen andre har det på den måten og vi skal selvfølgelig betale skatt som alle andre, sier han.

Han mener imidlertid ikke at dette trenger å få utslag på gebyrene kundene betaler.

– Konkurransesituasjonen er viktigere enn skattereglene. Vi har ingen umiddelbare planer om å øke kostnadene på linksparing eller fondssparing, sier han.

Han viser dessuten til at Storebrand har et svært solid fremførbart underskudd, og at det uansett vil ta flere år før de må betale skatt.

Reglene skal gjøres gjeldende fra høringsutkastet ble offentliggjort i januar, for å unngå at selskapene tilpasser seg endringene ved plutselig å realisere gevinster.

Start eget investeringsselskap

Bergo mener pensjonssparere bør vurdere å droppe spareproduktene liv-bransjen tilbyr og heller starte egne investeringsselskaper. Dette gir mulighet for utsatt skatt, samt at det gir skjermingsfradrag på eventuelt overskudd. Skjermingsfradraget gir null skatt på avkastning opp til normal sikker bankrente, og fradraget ble satt til 1,6 prosent i 2011.

– Skal man først inn i aksjer skal man ta med seg skjermingsfradraget. Det har blitt enklere å etablere investeringsselskap fordi kravet til egenkapital har gått ned fra 100.000 til 30.000 og man trenger ikke lenger revisor, sier hun.

Ikke attraktivt å spare

Bergo mener mange av fondene allerede er dyre og at dette vil gjøre pensjonssparing mindre attraktivt.

– Det er litt rart at man gjør det mindre attraktivt å spare til egen pensjon når man har mange undersøkelser som viser at nordmenn vil få mindre i pensjon enn de forventer, sier hun.

Dette er Sættem i Storebrand enig i.

– Man har gunstig sparing for unge i BSU, men mangler tilsvarende gunstige regler for pensjonssparing. Når staten gjennom pensjonsreformen strammer inn på pensjonen fra folketrygden, burde de stimulert til privat sparing, og det er det ikke et fnugg av i dagens budsjett, sier han.

Les også:

- Eiendomsspekulanter skal tas

- Blir overrasket over hvor lite de får i pensjon

- Pensjonistene er de store budsjettaperne

Les alt om statsbudsjettet 2013

 

Les flere nyheter

Privatøkonomi
Populært