Du kan være i et skatteparadis uten å vite det

FRITAKSMETODE ELLER IKKE: Bahamas regnes ofte som et av verdens "klassiske" skatteparadiser. Illustrasjonsbilde fra øya Musha Cay. (Foto: MUSHA CAY)
FRITAKSMETODE ELLER IKKE: Bahamas regnes ofte som et av verdens "klassiske" skatteparadiser. Illustrasjonsbilde fra øya Musha Cay. (Foto: MUSHA CAY)
Artikkelen fortsetter under annonsen

De skattemessige konsekvensene kan bli store, advarer advokat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om fritaksmetoden:
  • Fritaksmetoden innebærer at selskaper og enkelte andre skattytergrupper kun betaler 3 prosent skatt på inntekter (dvs. gevinster/utbytte) fra aksjer som omfattes av ordningen. Hvis aksjene ikke er omfattet av fritaksmetoden, er skattesatsen 28 prosent. Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i en eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning). Personer som eier aksjer omfattes ikke av fritaksmetoden.
  • Fritaksmetoden gjelder i utgangspunktet for aksjeinntekter fra aksjer i både norske og i utenlandske selskaper. Det gjelder imidlertid unntak for aksjer i lavskatteland og mindre eierandeler i selskaper utenfor EØS-området.
  • Hvis en aksjonær eier aksjer i selskap som er hjemmehørende et lavskatteland innenfor EØS-området, vil fritaksmetoden gjelde når det utenlandske selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet der.
  • Fritaksmetoden gjelder ikke for aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS-området. Skattedirektoratet fastsetter årlig en forskrift som oppregner lavskatteland utenfor EØS-området. Forskriften publiseres på Lovdata. For aksjer i selskaper hjemmehørende i andre land utenfor EØS-området, kreves det at aksjonæren har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene på generalforsamling i to sammenhengende år forut for inntektsmottaket, for at inntekten skal være omfattet av fritaksmetoden.
  • For å finne ut hvor det utenlandske selskapet er hjemmehørende, ser man hen til hvor selskapet har alminnelig skatteplikt. Dette avgjøres av skattereglene i det enkelte land. Noen land baserer seg på registrering for å fastslå at et selskap er skattepliktig, mens andre land baserer seg på hvor styret tar sine beslutninger eller på andre kriterier. Hvis et selskap har alminnelig skatteplikt til flere land, vil skatteavtaler kunne bestemme at selskapet kun har skatteplikt til et av landene.

Kilde: Skattetaten

Norske selskaper som plasserer verdier i aksjer, aksjefond eller andre verdipapirer, kan ha investeringer i skatteparadis uten å være klar over det.

- Har bedriften din tjent penger på investeringer i aksjer, aksjefond eller andre verdipapirer kan du sitte på en skattebombe. Spørsmålet er fritaksmetode eller ikke fritaksmetode, sier Elin Sætre Løfsgaard, advokat og partner i Deloitte Advokatfirma, til DN.no.

«Lavskatteland»

Skattelovens fritaksmetode betyr at gevinster og utbytte vil være skattefrie i en situasjon der et selskap investerer i aksjer, aksjefond eller selskapsandeler i såkalte «høyskatteland».

Motsatt gjelder for «lavskatteland», som er land med et skattenivå som tilsvarer 2/3 av det vi har i Norge.

Spørsmålet blir følgelig hvor selskapene du har investert i hører hjemme skattemessig. Dette har du som investor selv plikt til å finne ut av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Helt grunnleggende i selvangivelsessystemet ligger det jo at du selv skal mene om du er skattepliktig eller ikke, påpeker Løfsgaard.

- Vår erfaring fra en hel rekke saker, er at det ikke enkelt å fastslå den reelle skatteplikten i en investering, hverken på forhånd eller i etterkant. Jeg opplever at dette er et tema som skaper stor frustrasjon for økonomiansvarlige i mange norske selskaper, typisk hos selskaper som driver med en del porteføljeinvesteringer hvor du har små andeler i fond og selskaper, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Skattemessig hjemmehørende»

Hvor er det skattemessig hjemmehørende og hvor hardt er egentlig selskapet eller fondet beskattet der ute? Hva er egentlig definisjonen på et selskap? Og hva er et aksjefond?

Dette er sentrale spørsmål det ifølge Løfsgaard ikke alltid er like lett å gi svar på.

- Det avgjørende er hvor selskapet ledes fra, det vil si hvor dets styrefunksjoner utøves, forklarer advokaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre viser hun til at det idag finnes offisiell liste over lavskatteland som jevnlig oppdateres. Denne listen er imidlertid ikke er helt til å stole på, mener hun.

- Det er selvsagt mulig å sette seg inn i andre lands rammebetingelser for selskaper og fond og foreta en detaljert sammenligning med tilsvarende norske regler. Gjennom en slik vurdering kan du ta stilling til om selskapet tilsvarer et norsk selskap eller fond, og derfor skal behandles på linje med det som gjelder for de norske selskapene. Lett er det imidlertid ikke, og uansett ikke gratis.

Flere risikoer

Konsekvensene av å trå feil kan uansett bli store.

- Er man veldig forsiktig, betaler man mer skatt enn man kanskje burde. Den andre risikoen er at du antar det er skattefritt, og har derfor ikke levert riktige opplysninger. I verste fall kan det bety at du blir ilagt tilleggsskatt, sier Løfsgaard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå etterlyser advokaten et system det er lettere å forholde seg til.

- Det er jo litt "morsomt" at de som sitter med informasjonen, er det offentlige. De har nemlig inngått en rekke avtaler om informasjonsutvikling med mange land. Skattekontoret kunne i prinsippet også forsøke å bidra til å løse problemet ditt, og benytte seg av sitt nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler for å ta rede på hvor selskapene rent faktisk beskattes i det aktuelle året. Deretter ville skattekontoret kunne sende deg en korrekt avregning når det har gått litt tid, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Stadig aktuell

Fungerende seksjonssjef for foretaksskatt i Skattedirektoratet, Inger Johanne Stolt-Nielsen, forstår frustrasjonen mange kjenner på.

- Skatteetaten opplever at det kan være utfordrende for aksjonærene å fastslå hvor det utenlandske selskapet man eier aksjer i, er hjemmehørende, sier hun og tilføyer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er Skatteetatens oppfatning at problematikken Løfsgaard illustrerer stadig er aktuell og at forskjellene i skattesats innenfor og utenfor fritaksmetoden kan være av stor betydning for den enkelte skattyter. Hvis en aksjonær er i tvil om hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, er det viktig at det gis opplysninger om dette i selvangivelsen. Slike opplysninger vil kunne være avgjørende for skattekontorets mulighet til å beregne riktig skatt. Dessuten vil man redusere muligheten for å bli ilagt eventuell tilleggsskatt.

Les flere økonomisaker

Les flere nyheter