SIVILINGENIØRSTUDENTER OG MATTE:En av tre klarer ikke enkel matte

UVANT: Dagens studenter er ikke vant til å løse oppgaver med papir og blyant. Det angir Norsk Matematikkråd som en av årsakene til at resultatene i dag er dårligere enn på 80-tallet. Foto: Colourbox.com
UVANT: Dagens studenter er ikke vant til å løse oppgaver med papir og blyant. Det angir Norsk Matematikkråd som en av årsakene til at resultatene i dag er dårligere enn på 80-tallet. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange sivilingeniørstudenter sliter med enkle matteoppgaver.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Forkunnskapstesten:
  • Norsk matematikkråd gjennomførte for første gang forkunnskapstesten i 1984.
  • Siden 1984 har de annet hvert år målt mattekunnskaper hos studenter på første året over hele landet.
  • Seks oppgaver fra ungdomskolepensum har vært med i mattetesten siden 1984. Gjennomsnittet for studenter på alle studie­retninger i 1984 var på 78 prosent.
  • Tilbakegangen skyldes delvis at testen var gjennomført uten lommeregner. Studenter i dag er ikke vant til å løse oppgaver med papir og blyant.
  • Til sammen svarte 6044 studenter på førsteårsstudenter på testen for 2011.

Bare 46 prosent av ingeniørstudentene på første året på bachelor svarte riktig på en mattetest hvor oppgavene var hentet fra ungdomsskolepensum.

For dårlig

Gjennomsnittet for lærer- og økonomistudenter lå på 41 og 31 prosent.

– Ja, sivilingeniører gjør det best i undersøkelsen, men det er fortsatt bare 65 prosent som svarte riktig på enkle oppgaver fra ungdoms­skolen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en tale under Forskningsdagene.

Halvorsen gikk gjennom en rekke tall fra årets siste undersøkelser som viser at mange i Norge har matteangst. Selv om det er dystre tall, er vi på bedringens vei, mener hun.

Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Halvorsen sier det er bekymringsverdig at mange lærerstudenter er dårlige i matte. Matteangsten kan i verste fall kan spre seg videre til elevene.

– Jeg har hørt flere si, nesten med stolthet, «nei, vi har ikke realister i vår familie». Har du noen gang hørt at noen sier «nei, vi leser ikke bøker i vår familie»? Nettopp. Det betyr at vi har en stor jobb å gjøre for å endre holdninger til realfag i befolkningen. Skolen alene kan ikke løse matteangsten, sier Halvorsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvorsen deltok under avslutningskonferansen for Profileringsprogrammet for realfag, Proreal. Hun berømmet alle som sto bak den offen­sive storsatsingen på realfag for god strategi og gjennomføringsevne.

Proreal-prosjekter som filmen om sildas vandring og økologiske rolle, nådde ut til 700.000 mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fikk støtte: Proreal støttet delvis TV-programmet «Siffer». Siste episode hadde 677.000 seere og slo ut «Idol» og andre kjente programmer. Målet med programmet var å vise at matematikk er en naturlig del av hverdagen vår. Foto: Håkon Jacobsen (KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON) Fikk støtte: Proreal støttet delvis TV-programmet «Siffer». Siste episode hadde 677.000 seere og slo ut «Idol» og andre kjente programmer. Målet med programmet var å vise at matematikk er en naturlig del av hverdagen vår. Foto: Håkon Jacobsen (KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)

Støtte fra Forskningsrådet, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bidro til foredragsshowet «Universet på 42 minutter» med Andreas Wahl og tv-programmet «Siffer» med Jo Røislien.

Les også:

Norske elever forstår ikke mattebegrepene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdensrommet kan kurere matteangst

Kampanje virker ikke

Teknas president Marianne Harg presenterte en rekke arrangementer som de var med på å starte, blant annet Lektor 2-ordningen hvor personer fra næringslivet holder foredrag for ungdom.

– Det er ikke kortsiktige kampanjer som har effekt. Det er tiltak over lengre tid som kan påvirke og forbedre real- og naturfagskunnskapene hos ungdom. Derfor er det viktig å starte å tenke realfag allerede i barnehagen, sier Harg.

Kampanjer virker ikke

Harg la vekt på at Forskningsrådet bør oppfordre til og tilrettelegge for etablering av faglige nettverk.

– Dette er viktig. Utover rollen til Nasjonalt Forum for realfag finnes det få møteplasser. Hver enkelt aktør og hvert enkelt tiltak står mye sterkere og har en større mulighet til å lykkes jo flere støttespillere som er med på laget.

I tillegg håper Harg at Forskningsrådet kan fungere som kunnskapsbank og bindeledd mellom all forskningen rundt de enkelte tiltakene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har mye å lære av hverandre og de erfaringer andre har gjort, ikke minst for å unngå å gå i de samme fellene, men først og fremst for å slippe å starte helt på scratch. Men for å kunne bruke eksisterende forskning og resultater må man vite om dem.

Les også:

Toppelevene får egen mattebok

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett

Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet

Slik vil Aker Solutions kapre fremtidige ingeniører

Denne appen skal lære deg matte

Les flere nyheter