Dette er Norges ukjente milliardbutikk

Prosessorfjellet: De er ikke store, mikrokontrollerne som Energy Micro produserer. Men de norske brikkene har fått svært god mottakelse i markedet på grunn av sin store ytelse og lave strømforbruk. Foto: Jörgen Skjelsbæk
Prosessorfjellet: De er ikke store, mikrokontrollerne som Energy Micro produserer. Men de norske brikkene har fått svært god mottakelse i markedet på grunn av sin store ytelse og lave strømforbruk. Foto: Jörgen Skjelsbæk

Få vet om det, men Norge er blitt en hardwarenasjon. Bare akutt ingeniørmangel står i veien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi er vant til å tenke på shipping, petroleum og havbruk som typiske norske kompetansenav med tilhørende industriklynger.

De færreste vil tenke på den norske halvlederindustrien som en industriklynge i samme nasjonaløkonomiske forstand. «Alle vet» at man ikke kan lage hardware i et høykostland.

Men mot alle odds har Norge tilrevet seg en unik posisjon for å utnytte noen av it-verdenens mest omveltende trender – touchteknologi og det såkalte Tingenes internett.

Vår mikroelektronikkindustri lever i aller beste velgående og har det meste som karakteriserer en klynge.

Gåten Norge

De norske utviklerne er spesialister på mikrokontrollere, brikker med radiokommunikasjon som bruker ekstremt lite strøm, men også på datagrafikk og andre spesialiteter.

De er ikke bare blitt veldig gode, men dominerende – og det på et raskt voksende verdensmarked.

De fleste fjernkontroller rundt om i verden er faktisk utstyrt med elektronikk utviklet her i landet. Det er stor sannsynlighet for at de fleste av oss ikke bare har en fjernkontroll, men en datamus, et tastatur, en touchtelefon eller en annen dings med en norskutviklet radio- eller grafikkbrikke i.

Mange i den internasjonale elektronikkindustrien spør seg hva som skjer: Hvorfor foregår for eksempel designutviklingen av mer enn 50 prosent av radiokretsene med superlavt strømforbruk i nettopp Norge?

Les også:

Vil samle alt du har i lommeboka i mobilen

Super-wifi rekker mange kilometer

Nå får du mye bedre mobillyd

Pionérene

Får å nærme oss svaret må vi tilbake til 1970-tallet, hvor den norske halvlederindustrien historisk vokste ut fra miljøene på ELAB i Trondheim og SI i Oslo. I dag ligger begge to under Sintef.

De statlige bevilgningene til anvendt forskning var mye mer generøse enn i dag, og mange tviler på at det samme kunne gjentatt seg på nytt. Selvfølgelig var NTH også et viktig element, som stedet hvor de fleste som havnet i disse miljøene var utdannet.

En helt sentral person, kanskje krystallisasjonskjernen for hele den nye klyngen, var Oddvar Aaserud, en av fire gründere som i 1983 gikk ut og etablerte Nordic VLSI.

Fra starten var de et såkalt designhus som konstruerte kundespesifikke kretser til spesielle formål, såkalte Asics – Application specific integrated circuit. Nordic Semiconductor, som selskapet er mer kjent som i dag, er et av verdens ledende selskaper på supergjerrige radioteknologier.

Utvikler i Gaustadbekkdalen: Det sitter rundt 100 personer hos Texas Instruments i Gaustadbekkdalen som bygger fremtidens radiobrikker. Foto: Håkon Jacobsen

I starten på vekstboomen

Selskapet har posisjonert seg godt for det som regnes som neste vekstbølge, Bluetooth Low Energy.

– Bluetooth Low Energy kommer til å bli et svært stort marked. Nå handler det ikke bare om mus og tastaturer, men om alle slags sensorer og ting som skal kobles til internett. Bare markedet for sensorer vi vil ha på kroppen for å overvåke helsen vår vil bli gigantisk. Jo lenger vi kan få batteriene i slike sensorer til å vare, jo bedre er det, og ingen har utviklet en brikke som trekker mindre strøm enn vår, sier Nordic-sjefen, Sven Tore Larsen.

Det Larsen ser i horisonten, går gjerne under bransjenavnet «Tingenes internett» , eller på engelsk «Internet of Things», et uttrykk analytikerne har mast om i en årrekke allerede.

Les også:

Sensorer skal gjøre helsevesenet tryggere

Ny skanner gir bedre bilder av kreft

Stortrend

Sammen med eksempelvis virtualisering og nettskyen, har uttrykket ligget nær toppen av ymse analytikerkåringer over «viktigste globale it-megatrender» i flere år.

Mange mener sågar at det er den aller mest samfunnsomveltende teknologien vi har på trappene.

Grunnen til at Tingenes internett ikke allerede troner suverent øverst på alle «mest viktig»-lister, er hovedsakelig at markedet hittil ikke har hatt den kritiske massen som kreves for at utviklingen eksploderer og sender grafene til himmels.

Dette punktet mener stadig flere nå er nådd. Men hva har det egentlig med norsk it-industri å gjøre?

Strålingskammer: Øyvind Birkenes leder Texas Instruments' aktivitet på lavenergiradio. De har bygget et strålingsfritt rom for å teste radioegenskapene til produktene de utvikler. Foto: Håkon Jacobsen

Enorm optimisme

«Å prøve å fastslå markedspotensialet for Tingenes internett er som å prøve å beregne markedet for plastikkprodukter rundt 1940. På den tiden var det vanskelig å forestille seg at plast kunne inngå praktisk talt overalt. Om du ser på informasjonsbehandling på samme måte, begynner du å ta innover deg det enorme spekteret av objekter.som kan ha sensorer, logikk og prosessorer innebygget.»

Sitatet stammer fra Georgetown-professor og tidligere direktør for internetteknologi hos IBM, Michael Nelson, da han i fjor spådde at 100 milliarder enheter ville være tilknyttet internett innen fem til ti år.

Allerede i 2008 overskred antallet nettilkoblede dingser antall mennesker på kloden, ifølge Cisco. Grunnen er ikke at den jevne verdensborger nå eier mer enn en slik dings, men at dingsene lever sitt eget liv, såkalt M2M – maskin til maskin-kommunikasjon.

Alcatel Lucent tror 15 milliarder dingser, menneskestyrte pc-er og mobiltelefoner utelatt, vil være koblet til nettet om tre år. Ericsson anslår i overkant av 50 milliarder i 2020.

Anslagene spriker, men fellesnevneren er en voldsom vekst – ikke minst for landet som dominerer markedet over noen av de mest sentrale hardware-komponentene.For de fleste er det ukjent at dette landet per i dag er Norge.

Norsk teknologi: Mobilkameraet skal bli like bra som øyet

Unik posisjon

Grunnen er sammensatt: Tingenes internett representerer altså en verden der alt – fra strømmålere, lyspærer, vaskemaskiner, kjøleskap og fyrkjeler til pacemakere og blodtrykksmålere – er koblet til nettet.

I neste fase ventes også en mengde sensorer på i utgangspunktet ikke-elektroniske ting, som melkepakken, pilleesken, klesskapet eller handlevogna.

Det er ikke verken økonomisk eller praktisk mulig å koble alle disse dingsene til strømnettet og kablet datanett. Derfor må de gå på batteri og ha radioforbindelse.

Kunnskap om radiobrikker som bruker ekstremt lite energi er dermed gull verd i årene fremover når denne visjonen skal virkeliggjøres: Om ikke store deler av klodens befolkning skal få fulltidsjobb utelukkende til manuell batteriskifting, kreves det ekstremt lavt strømforbruk i chipsettene – både på logikken og på radiokretsen.

Begge to er norske spesialiteter.

Konsekvensen? Mer enn halvparten av produktene som er tilpasset dette markedet konstrueres i Norge.

Testing, testing: Texas Instruments Norway har utviklet egne testkort som brukes i produksjonen av radiobrikker Foto: Håkon Jacobsen

Atmel

Det blir ikke noen klynge av én bedrift, og Nordic Semiconductor er langt fra alene.

Starten på dagens suksessrike klyngestruktur finner vi i 1995, da Nordic VLSI inngikk en lisensavtale med amerikanske Atmel om utvikling av prosessorer med Risc-arkitektur. Det var det de to ferske sivilingeniørene Vegard Wollan og Alf Egil Bogen som skulle ta seg av.

Men det tok ikke lang tid før de to, etter en tur til hovedkontoret i California, ble enige med Atmel om å starte Atmel Norge som et designselskap i Trondheim.

I løpet av rundt 15 år har Atmel i Trondheim utviklet mikrokontrollere og gjort et tungt innhogg i verdensmarkedet. De siste årene har de også utviklet teknologi for berøringsskjermer som brukes av mange av de store mobilprodusentene, som Samsung, Motorola og Nokia.

– Vi ser at berøring kommer til å bli mye større, og det passer oss godt. M