Konsernsjef krever bedring:

H&M-leverandør betaler 215 kroner i månedslønn

Konsernsjef Karl-Johan Persson og kleskjeden H&M er sensitiv for kritikk omkring dårlig betaling og standard hos sine leverandører i Asia. Tirsdag ba de regjeringen i Bangladesh om å øke minstelønnen og holde årlige lønnsgjennomganger for tekstilarbeider i landet.  Foto: REUTERS/Andrew Biraj
Konsernsjef Karl-Johan Persson og kleskjeden H&M er sensitiv for kritikk omkring dårlig betaling og standard hos sine leverandører i Asia. Tirsdag ba de regjeringen i Bangladesh om å øke minstelønnen og holde årlige lønnsgjennomganger for tekstilarbeider i landet. Foto: REUTERS/Andrew Biraj

Sveriges motegigant H&M, verdens nest største kleskjede, har bedt regjeringen i Bangladesh om å heve lønningene ved fabrikker som produserer klær for selskapet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tekstilfabrikkene i Bangladesh sysselsetter omkring 3 millioner klesarbeidere. Under et besøk i hovedstaden Dhaka denne uken inspiserte konsernsjef i H&M, Karl-Johan Persson, en fabrikk hvor arbeidere lager klær for det svenske selskapet.

Der er startlønnen omtrent 215 kroner i måneden - en sum som er så lav at det ofte utløser voldelige streiker.

- Vi vil at arbeiderne skal bli behandlet på en god måte. I og med at vi er et ansvarlig selskap så ser vi at lave lønninger i industrien er en stor bekymring, sa Persson til reportere i Dhaka tirsdag ettermiddag, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Les også: - H&M-reklamen får ungdom til å føle seg tjukke, stygge og bleke

Største inntektskilde

- Vi krever at den bangladeshiske regjeringen øker minstelønnen og vurderer årlige lønnsgjennomganger for arbeiderne, sa konsernsjefen etter å ha besøkt fabrikken og møtt statsminister Sheikh Hasina.

Total eksport av klær fra Bangladesh ble verdsatt til omtrent 11 milliarder kroner i fjor, eller 80 prosent av de totale nasjonale forsendelsene til utlandet, og sektoren er en bærebjelke for landets økonomi da den sysselsetter omkring 40 prosent av landets industrielle arbeidsstokk.

Eksportbransjen er avhengig av lave lønnskostnader men er ofte plaget av hyppig urolighet over kravene for økte lønninger, som blir satt av regjeringen etter konsultasjoner med fabrikkeiere og handelsforeninger.

Les også: Svenske suksesser

Gjør opprør mot dårlig lønn

I juni ble mer enn 300 fabrikker som lager klær for merker som H&M, Wal-Mart og Gap stengt over en helg da titusenvis av arbeidere gjorde opprør over lave lønninger, samtidig som de klaget over økente husleie- og matkostnader.

Minst 100 personer ble såret i sammenstøtene og et dusin fabrikkanlegg fikk skader.

Fabrikkeiere nektet å føye seg for kravene med begrunnelsen av at minstelønnen hadde steget 80 prosent på to år, og at en ytterligere økning ville komme til å true fabrikkenes overlevelse.

Les også: - Dette er seksualisering av barndommen

Europas største

H&M kjøpte klær for nær én milliard kroner fra Dhaka i fjor, noe som gjør selskapet til den største europeiske kjøperen av varer fra Bangladesh, ifølge en lokal eksportgruppe.

Da Persson ble spurt om H&M ville insistere på økte lønninger, svarte konsernsjefen at selskapet ønsket «et langsiktig forhold med sine leverandører... men vi ønsker at arbeiderne skal få rettferdig lønn også.»

Ifølge Clean Clothes Campaign, en Brussel-basert rettighetsgruppe for tekstilarbeidere, trenger en arbeider i Bangladesh omtrent 750 kroner for å dekke månedlige levekostnader på grunn av høy inflasjon.

Minstelønn ble først introdusert i Bangladesh i 1994. Siden da har ordningen blitt revidert to ganger, i 2006 og 2010, etter protester med dødelig utfall.

Mange arbeidere lever i felles sovesaler og sparer opp penger for å ta det tilbake til sine familier og respektive lokalsamfunn.

Les flere økonominyheter

Personvernpolicy