- Søker vekk fra heksegryten

Gøy på landet Håkon og Henriette Rognlien «stortrives» med tilværelsen på Rognlien gård. Foto: Per Thrana / Per Thrana
Gøy på landet Håkon og Henriette Rognlien «stortrives» med tilværelsen på Rognlien gård. Foto: Per Thrana / Per Thrana

Mange drømmer om å flytte fra stress og mas i storbyene - selv om det betyr store pendleravstander. Familien Rognlien byttet fasjonable Frogner i Oslo med landlige Hurdal. - Én time til jobben går overraskende greit, sier Henriette Rognlien (31)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For ett år siden fikk Henriette (31) og Håkon (34) Rognlien nok av storbylivet. Håkon overtok besteforeldrenes slektsgård i Hurdal kommune i Akershus, og etter ti år som Osloborgere forlot de byen for godt. Det vil si nesten for godt; Henriette bruker idag omtrent åtte timer hver uke på reiseveien til og fra jobb.

- Det var et stort steg å ta. Selv om det bare er én time fra Oslo, så er dette skikkelig på landet. Vi måtte gå noen runder før vi tok avgjørelsen, forteller Henriette, som selv er oppvokst i Vestfold og i Tønsberg.

Idag velger stadig flere velger å gjøre som familien Rognlien. Professor i markedsføring Tor Wallin Andreassen på BI understreker at det er mer enn gallopperende boligpriser som gjør at folk trekker ut av sentrumsområdene - selv om det betyr at de må tilbringe timesvis på veien til og fra jobb hver uke.

Søker seg vekk

- Det er ikke så mye det bonderomantiske med katt og en slåmaskin som lokker folk til landet. Det er heller en søken vekk fra en heksegryte med en kaotisk hverdag og over til det rolige, sier Andreassen, som har gjennomført en rekke trendstudier.

I en serie artikler har DN.no rettet søkelyset mot den formidable prisforskjellen mellom boliger i Oslo og de omkringliggende områdene. Det er liten tvil om at store hus til en billig penge kan virke forlokkende, og Andreassen peker på at terskelen for å realisere drømmen om livet på landet blir enda lavere i takt med utbygging av infrastruktur.

- Boligmarkedene koker i Oslo, Stavanger og Trondheim, så med kommunikasjonsmidlene kan du flytte folk ut og få mer spredning på det hele. Jo mer utbygget jernbanen blir inn mot storbyene, dess mer søker folk seg vekk fra heksegryten, sier han.

Les: Sparte 10 millioner på å pendle i 30 minutter

Pendler til jobb

Med en datter på 14 måneder angrer ikke Henriette og Håkon på at de tok det store steget fra leiligheten på fasjonable Frogner til gården på Øvre Romerike.

- Vi er ikke det typisk paret med romantiske forestillinger om livet på landet, som har hatt en stor drøm om hvitmalte gulv og grønnsakshage. Det er fordeler og ulemper ved alle steder man bor og vi har vært rimelig realistiske på hva det er, sier Håkon, som opprinnelig kommer fra Asker.

Mens Håkon idag arbeider i et familieselskap i området, beholdt Henriette jobben som medierådgiver i Oslo da de flyttet. Fire dager i uken pendler hun til og fra hovedstaden. Hver onsdag har hun hjemmekontor.

- Det å ha fleksibilitet er viktig. Jobben har nok strukket seg litt for at jeg skal få hjemmekontor. Det er hverfall ikke noe som er vanlig hos oss. Pendlingen går overraskende greit. Med Gardermobanen er det en fantastisk togforbindelse her oppe, sier hun.

Håkon og Henriette Rognlien har fått mye plass etter at de flyttet fra leiligheten i Oslo til Rognlien Gård.

Foto: Per Thrana

Håkon og Henriette Rognlien har fått mye plass etter at de flyttet fra leiligheten i Oslo til Rognlien Gård.

- Ingenting i London

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at den gjennomsnittlige lengden på arbeidsreisen økte fra 10,6 km i 1985 til 13,8 km i 2009. Arbeidsreisen er lengst i pendlingsområdet til Oslo, med en gjennomsnittlig reiselengde på 20 km.

Andreassen peker imidlertid på at det andre steder i verden er langt mer vanlig med pendling enn det vi er vandt med i Norge. - Én time til arbeidsplassen er ingenting i London, da bor du rett ved jobben din, sier han.

Med nettkobling på togene kan arbeidstakere enkelt gjøre reisetiden til arbeidstid, mener professoren.

- Når arbeidsgiverne mer og mer gir arbeidstakerne smarttelefoner så er det ikke for å være snille, men fordi de er kyniske. Med smarttelefoner kan du betjene emailen 24 timer i døgnet. Det betyr at arbeidstiden gradvis spiser seg inn i familietiden. Derfor tror jeg vi vil få en oppmykning på den andre siden også, slik at reisetiden med riktig utstyr vil bli en del av arbeidstiden.

Selger tomter

Henriette og Håkon har registrert at mange ønsker å leve som dem. Derfor har de fått regulert ut syv såkalte småbrukstomter på eiendommen til salg.

Eiendomsmegler Vegard Gjeisklid hos Krogsveen på Jessheim forteller at prisen på disse tomtene, som er mellom fire og seks mål store, vil ligge på rundt én million kroner.

- Dette prosjektet er noe litt utenom det vanlige, og det blir spennende å se hvordan salget går, sier Gjeisklid til DN.no.

I de ni årene han har jobbet som megler på Øvre og Nedre Romerike har han sett en «rivende utvikling» i eiendomsmarkedet.

- Her har du nærhet til både Gardermoen og Oslo. Ullensaker er for eksempel én av de kommunene i Norge som har hatt størst vekst per år de siste ti årene, så der er trøkket aller størst. Når det gjelder småbruk er det noe som pleier å være populært, til tross for at bygningsmassene ofte er av variabel kvalitet. Vi opplever at kjøperne er 50/50 folk som flytter fra Oslo og folk som allerede er bosatt i området. Folk er innstilt på at dersom man skal få innfridd drømmen, må man ha litt pendlervei til arbeidsplassen. Mange har også muligheter for hjemmekontor, forteller han.

Flere jobber hjemmeifra

Andreassen observerer at flere og flere har hjemmekontor som en del av arbeidsavtalen. Dette kan sees i sammenheng med at befolkningen får stadig høyere utdanning.

- Folk jobber ikke lenger med maskinen på gulvet, men kan være på et kontor og betjene en datamaskin. Da kan du jobbe hvor som helst, og med dagens teknologi er heller ikke avstand så relevant.

Ifølge professoren er denne voksende trenden også noe som har kommet parallelt med utviklingen av kjøpekraften i Norge.

- Folk flytter ikke bare jobben hjem. De flytter rett og slett kontoret til hytten sin og jobber derifra i lange helger. Med kjøpekraften har man fått mulighet til å kjøpe større boenheter hvor du kan legge inn alle mulige fasiliteter. Du ser tydelig at hyttene blir bosted nummer to, og da er det ikke noe problem å sitte der og jobbe, påpeker han.

Samfunnsnyttige hjemmekontorer Andreassen mener økningen av antall hjemmekontorer har flere samfunnsnyttige sider.

- Det blir mindre belastning på veiene, mindre forurensing, mindre ulykker og så videre ved at folk har en ”telecommuting”, sier BI-professoren og tilføyer:

- Spørsmålet er riktignok om folk er produktive når de jobber utenfor den opprinnelige arbeidsplassen. Om de klarer å være disiplinerte og gjøre tingene de skal gjøre. Det kan også reise utfordringer i et foretak. Det sosiale rundt jobben har vært viktig i Norge. Når stadig flere begynner å jobbe hjemmefra, hvor er da organisasjonskulturen.

- Befriende

Da Henriette og Håkon flyttet fra Oslo til Rognlien gård ble avstanden til både venner og deler av familien større.

- Veldig mange av vennene våre er mer interessert i rekkehus i Bærum og på Nordstrand. Jeg tror imidlertid at veldig mange som ikke har vokst opp midt i Oslogryta setter pris på dette livet. Folk synes også det er gøy å komme på besøk til et sted som dette, sier Henriette.

Begge forteller at de «stortrives» de med den nye tilværelsen.

- Det er egentlig befriende å bo her. Det er roligere enn i Oslo og det er veldig deilig å bo så nærme naturen. Man får et litt annet perspektiv på ting, sier de.

Henriette og Håkon setter pris på nærheten til naturen.

Henriette og Håkon setter pris på nærheten til naturen.

Les flere økonominyheter

Personvernpolicy