Flere tror på yrkesdeltakelse etter psykisk sykdom

Flere tror på yrkesdeltakelse etter psykisk sykdom
Flere tror på yrkesdeltakelse etter psykisk sykdom

Stadig flere har tro på at man kan komme tilbake i yrkeslivet igjen etter å ha hatt psykiske helseproblemer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser en rapport fra Norsk institutt for by- og regionsforskning. Rapporten tar for seg folks holdning til og oppfatning av psykisk helse, og ser hvordan dette har utviklet seg fra 2007 til i dag.

Flere tror i dag at man kan bli frisk og yrkesaktiv igjen etter å ha slitt med psykisk helseproblemer. Dessuten mener de spurte i større grad enn tidligere at man har mulighet til å påvirke sin egen psykiske helse

– Særlig er vi glad for å se at mange mener det å ha opplevd psykisk sykdom ikke er et hinder for å komme i jobb igjen. Dette stemmer, og vi ser også at mange blir fortere friske når de kombinerer det å være i jobb mens de får behandling sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør ved avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Les også: Nav overtar halvparten av unge som dropper skolen

Unge minst åpne

Folk har jevnt over et ganske realistisk syn på hva som kan hjelpe på psykiske problemer, ifølge rapporten. Menn og lavt utdannede er litt mer optimistiske eller «lettvinte» i sitt syn på løsninger enn kvinner og folk med høyere utdanning, skriver forsker Sara Blåka, som har laget rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hun påpeker at dette ikke har endret seg siden forrige undersøkelse i 2007.

De yngste er fremdeles minst åpne om psykisk sykdom. Alder og erfaring med psykisk sykdom ser også ut til å påvirke for hvor alvorlig man synes betydningen av disse problemene er.

Les også: Depresjon bidrar til tidlig aldring

Unge og folk uten kjennskap til psykisk sykdom synes også i størst grad at betydningen er overdrevet.

– Det kan ligge utfordringer knyttet til bevisstgjøring om at psykisk sykdom kan være alvorlig. Det er imidlertid viktig å balansere dette med at psykiske problemer også er normalt, skriver Blåka.

Selv om det er positivt at flere har tro på at man kan bli frisk, er det også en mulighet for at det underkommuniseres hvor alvorlige og komplekse psykiske helseproblemer kan være. Det innbefatter behovet for riktig hjelp, går det fram av rapporten.

– Løs problemene selv

Folk har stort sett ganske stor aksept for økt satsing på det offentlige hjelpeapparatet, og de fleste mener man bør søke hjelp hvis man trenger det.

Men denne aksepten er likevel noe svekket i løpet av de siste fem årene. De spurte mener nå i større grad at hjelpeapparatet bruker nok ressurser på barn og unge, og at betydningen av psykiske problemer er overdrevet. De er i tillegg litt mer enige i at man bør løse sine egne psykiske problemer selv.

– Dette er på mange måter overraskende funn. En mulig tolkning kan være at folk mener opptrappingsplanens satsing på psykisk helse har ført til at pasienter får god nok oppfølging av hjelpeapparatet og at psykisk sykdom derfor ikke er et omfattende problem i dagens samfunn, mener Blåka.

Les også: Overtid kan gjøre deg deprimert

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble gjennomført i perioden 1999-2008.

– Når de i tillegg i sterkere grad sier seg enig i at man selv bør finne løsninger på sine egne psykiske problemer, kan det tyde på at flere ikke tar slike former for sykdom like alvorlig. Det kan tenkes at folk oppfatter psykiske problemer som litt mer alminnelig og dermed skyver opp den opplevde terskelen for hvilke problemer man skal søke hjelp for, skriver hun.

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden